De kristne lyver!

I dag på verdidebatt.no har Øyvind Benestad skrevet et innlegg om homoeventyr i barnehagen. Hele innlegget hans kan leses her

Benestad skriver blant annet dette:
Bør norske barn utsettes for en radikal homoideologi i barnehagen? Bør 4-åringer via eventyr og billedbøker hjernevaskes til å mene at far eller mor er overflødig, og at foreldre uten problem kan byttes ut med en person av motsatt kjønn? Ja, mener regjeringen. De synes det er viktig og sunt for 4-åringer å lære at norske barn ikke lenger har rett til både mor og far.

Statens nye samlivsideologi presser alle norske barn inn i et nytt og krevende prosjekt. Fra de er 3-4 år gamle forventes det at de stadig spør seg selv: «Er jeg hetero, homo, bi eller poly? Skal jeg gifte meg med en mann eller en dame?» Hos mange barn og unge vil dette uten tvil føre til forvirring og usikkerhet, problemer i utviklingen av selvbilde og identitet, eksperimentering og utprøving.

Jeg vil kommentere litt av det som Benestad skriver. Benestad stiller spørsmål med om barnehagebarn skal hjernevaskes til å tro at mor eller far er overfødig. Hvem er det som sier at mor og far er overflødig? Er det det disse eventyrene sier? Nei, det de sier er at det finnes flere variasjoner i samfunnet enn den tradisjonelle mor-far-barn relasjonen. Man vil speile samfunnet, man vil vise at det er andre familiesammensetninger. Nå er det f.eks. vanlig med både steforeldre og stesøsken. Dette er jo noe som er tilgjengelig i barnehagen, man ser det, man blir også vant til det. Og det er vel ingen som lenger rynker på nesen når Per sier at mannen som leverer han i barnehagen ikke er pappen, men stepappen. På lik linje som utenlandske navn, gjerne muslimske, har blitt presentert i bøker. Det er for å gjøre innvandringen mer synlig og vanlig. Gjøre det mindre fremmed og skummelt. Det er ikke slik at selv om man skriver om innvandring, så skulle plutselig alle familier bli innvandrere, eller lever som en innvandrerfamilie. Ei heller at alle skal skille seg, slik at alle barn også skal få muligeheten til å ha stesøsken, steforeldre og halvsøsken. Men når det kommer til homofili, ja da skal visstnok det ha så stor kraft, at da vil man bli hjernevasket til både det ene og det andre.

Videre skriver Benestad at det nå forventes barn som er tre-fire år skal stille seg selv spørsmål om hvilken legning de har. Hvor har han så dette fra? Det er vel ingen som har et slikt ønske. Det man ønsker er å gjøre homofili kjent, og nei, jeg mener ikke sex. Jeg mener begrepet homofili, slik at den jenta og den gutten som oppdager at han eller hun er homofil, ikke skal bruke mange år på å lure på om de er normale. Det er det man ønsker. Man ønkser å gjøre hverdagen lettere for unge homofile. Tenk om jeg, da jeg var fire-fem år, hadde hørt om homofili, hadde visst at det var noen andre enn bare lille meg, som også fikk sommerfugler i magen når de så søte jenter. At det fantes voksne mennesker, kvinner som levde sammen med kvinner, og menn som levde sammen med menn. Hadde jeg bare fått visst at det var noen som var slik, ja da hadde flere år med engstelse og skam vært borte fra unge skuldre. Skuldre som allerede bar mange kilo for mye.

På diskusjonsforumet er det til og med noen som tror at man skal bringe inn seksualundervisning i barnehagen. Akkuart som homoeventyrene i barnehagen skal handle om pikksugende homser og fitteslikkende lesber. Hvorfor skal man tro at når homofili blir nevnt, og til og med så uskyldig som en prins som vil finne seg en annen prins (og ikke en prinsesse), automatisk handler om seksualitet og sex? Hvorfor gjør det ikke det når det handler om prinser og prinsesser som finner hverandre? Hvorfor skal voksne, og spesielt kristne vokse, være så forferdelig sexfikserte?

De kristne lyver. De får det til å høres ut som om disse eventyrene er rene pornografiske eventyr. De gjør hva de kan for å få homofili til fremdeles å være noe som skal gjemmes bort i den innerste, mest støvete kroken som finnes.