Pågående tiggere. Er det greit?

Det å tigge har jeg i utgangspunktet ikke noe imot. Jeg forstår at mennesker som er desperate etter penger velger å gjøre noe som helt sikkert er personlig vanskelig, å sette seg på gata og tigge etter penger. De aller fleste jeg har sett som tigger har vært narkomane, spesielt i Oslo.

I de senere årene har byene her i Norge blitt nærmest invadert av utenlandske tiggere, og da spesielt sigøynere. Det er i og for seg helt greit at man tigger, men måten denne gruppen tigger på synes jeg ikke er ok. For det første er de fryktelig pågående. Flere ganger har jeg blitt møtt av sigøynere som tigger som stikker en kopp opp i ansiktet mitt mens de nærmest roper «MONEY» og «PLEASE». Dette er ubehagelig. Spesielt når man er ute alene, gjerne om kvelden, og fremmede menn kommer opp mot en på en slik måte. Når man forsøker å gi et vennlig «nei», får man som regel et surt blikk tilbake, eventuelt fortsetter de å følge etter. En annen metode som også blir benyttet er å skrike høyt etter en når en går forbi. Veiving med armer er også vanlig. Ikke mye tigging altså. Disse metodene er masing. Det er rett og slett unødvendig masing. Det gir meg en følelse av utrygghet, spesielt når man blir møtt med en ristende kopp centimetre fra ansiktet av ukjente menn. En annen kjent metode som benyttes er instrumenter. Gjerne samme «melodi» som spilles time etter time. Enkelte butikkeiere om sommeren får jo fnatt av slikt, og heldigvis har politiet flere ganger bedt disse om å flytte seg.

Dersom disse sigøynerene (og andre pågående tiggere) hadde roet seg ned, satt seg ned som det en god del andre tiggere gjør, så er det enklere å gi dem en slant. Det er ikke ofte jeg gir penger til tiggere, men av og til har jeg lyst til det. Og dersom valget står mellom en tigger som sitter rolig eller en pågående tigger, så er valget enkelt; den som tigger får noen slanter, mens den pågående som maser får ingen ting.

Noe av det verste jeg ser, er tiggere som skriker etter eldre mennesker. Det er klart at det er mange besteforeldre der ute som ønsker å hjelpe mennesker som ikke har det bra. Likevel synes jeg det er vondt å se tiggere som springer etter en bestemor med rullator og rister med koppene sine, eller som nærmest dytter en bestefar som forsøker å komme seg inn på butikken. Det handler om folkeskikk. Og det er det ikke mange av disse utenlandske tiggerne som viser.

Tror du på tiggere?

VG skriver i dag om historien til tiggeren Iuljana som fikk en ring i koppen sin. En eldre, handikappet dame, skal ha gitt 6000 euro til en tigger, og så denne ringen til Iuljana. Ringen er verdt 70 000 kroner.

Iuljana og mannen, som også er tigger, ville sjekke hvor mye ringen var verdt. Så mannen hennes og en venn troppet opp hos gullsmeden. Gullsmeden ringte politiet, og begge to havnet bak lås og slå. Nå er ekteparet + kameraten tiltalt for heleri. Saken hadde sikkert vært grei skuring den, om det var slik at noen savnet denne ringen. Men ringen er verken meldt stjålet eller savnet. Politiet mener at den må være stjålet, da det er usannsynlig at noen vil gi en ring til en verdi av 70 000 kroner til en tigger.

Ekteparet ble frifunnet. Men ringen, den ligger hos politiet.

Skal man tro på tiggere, eller lyver de alle sammen? Rom-folket har jo et rykte på seg for å være uærlige. Men kan man sette alle i samme bås? Naturligvis ikke. Men det å gi en ring til 70 000 til noen er ganske spesielt, særlig dersom man gir det til noen man ikke kjenner. Men utenkelig er det jo ikke. Kanskje den damen som gav dem ringen er en rik dame. En dame som ville hjelpe – en som hadde mulighet til å hjelpe.

Jeg gir sjelden penger til tiggere. Det hender at jeg kjøper gatemagasiner, eller hiver en slant og to til narkomane som tigger. Jeg misliker sterkt de tiggerne som tigger aktivt – og med det mener jeg dem som roper til en, går mot en og er veldig aktive i sin tigging.

I denne saken velger jeg å tro på Iuljana. Og jeg håper at hun og familien hennes får utlevert ringen.