Rosabloggerene bør beskyttes mot seg selv

I dag kikket gjennom en del blogger som er tilknyttet blogg.no. Der er det mange unge jenter som blogger, noen av dem var så unge som 12 år. De fleste jentebloggene blogget om sminke, klær, gutter, musikk, kjendiser og slikt. Men én ting som overrasket meg, var hvor stygge enkelte bloggere var med hverandre.
Det florerte av kommentarer som var direkte stygge og mobbende, kun fordi man ikke likte det en annen blogger skrev. Hva er dette da? Er det vanlig at unge jenter og gutter har en slik tone til hverandre i bloggverdnen?

Det er klart det hender at det kommer noen kommentarer her og der som er litt kvasse og stygge, men er det vanlig at slikt forekommer ganske ofte blant rosabloggerne? Det var blant annet en kommentar som jeg bet meg merke i, det var en 18 år gammel kvinnelig blogger som skrev til en annen 18-åring at hun var stygg, emo, feit, ekkel og at hun håpet at hennes kjæledyr skulle dø. Hva faen? Hva skjer?

Er det vanlig at rosabloggere, unge jenter og gutter har en slik heslig tone til hverandre på nettet? Er det i frykt for å miste plassering på «topplisten» at man har en slik røff stil? Er det jakten på penger som skaper slike konkurranse, konkurranser hvor alt er tillat? Er det jaget etter berømmelse som gjør at spesielt unge jenter mister fotfeste og skrive alt som faller dem inn?

Og hva er greie med at unge jenter publiserer nokså lettkledde og utfordrende bilder av seg selv? Er det kun oppmerksomhet og antall klikk på bloggen som betyr noe?

Jeg synes at disse rosabloggerne bør beskyttes mot seg selv. Mange av dem står frem med fullt navn, adresse, og ikke minst disse utfordrende bildene. Tenker de ikke på hvilke negative signaler de sender ut?

Onanerte i kake

Noen elever ved en ungdomskole bakte en kake, som de hadde sæd i. Denne kaken serverte de til flere medelever, som spiste kaken. Senere kom det fram at sæd var én av ingrediensene.

Hva i svarte faen er som feiler slike ungdommer som dette? Det står i artikkelen til VG at de risikerer å få nedsatt ordenskarakter. De burde fått en skikkelig straff, ikke noe så pusete som nedsatt ordenskarakter. Det er slikt folk kan få dersom de kommer for sent til skolen. Disse har bevisst laget en kake med det formålet å la andre spise den. Ideelt sett burde de fått smakt sin egen medisin. Men så pusete som vårt samfunn er, så skjer ikke det. De burde fått store bøter, de burde ha blitt satt til å vaske skolen toaletter i flere uker, gjort rett og slett mye drittarbeid.

Hadde jeg vært av dem som spiste kaken, så hadde jeg gjort livet til disse guttene til et sant helvete i tiden fremover. Jeg hadde ikke vært fornøyd dersom skolen kun hadde satt ned ordenskarakter. Det bør minst føre til en anmeldelse.

Mobbing er et problem – hva skal man gjøre?

VG har den siste tiden hatt et fokus på mobbing. Mobbing er et problem for mange. Undersøkelser viser at nær 50 % av oss har blitt mobbet.

Det å bli mobbet er noe de aller fleste kan oppleve. Men det er helt klart enkelte grupper som er mer utsatt – og det er dem som skiller seg ut. Folk som er tykke, har rødt hår, fregner, er homofile, har liten av vekst, har rare klær, stammer, lesper, folk som er stille, folk som liker spesielle ting.

Homofile mobber de også, la det være klart. Men som gruppe blir de også mobbet ganske mye. Forklaringen på det kan være noe så enkelt som hevn og frykt for å bli oppfattet som homofil. Jeg har selv opplevd å bli mobbet. Ikke så mye, og ikke så lenge, men det var likevel en tøff tid. Det skjedde på barneskolen. Jeg var 10 år og hadde nettopp fått en ny venninne. Hun hadde nettopp flyttet til stedet der jeg bodde. Hun var sjenert, noe som er naturlig når man kommer et sted og ikke kjenner noen, og hun var stille. Men vi bodde nesten ved siden av hverandre, og slik ble vi godt kjent med hverandre. Men den største gjengen på skolen likte henne ikke, så de begynte å snakke stygt om henne, de kalte henne mange ting. Siden jeg var venn med henne ble jeg også kalt mange stygge ting. Jeg ble utestengt fra leker som de andre holdt på meg, fordi de ikke ville være sammen med meg, siden jeg var venn med «hun der». Dette foregikk ikke kun i skolegården og i fritiden, men også i klasserommet.
Både jeg og hun ble ekskludert fra grupper. Av og til var det slik at man skulle lage seg grupper og samarbeide, mens jeg og hun ble utelatt, og læreren måtte bestemme at vi skulle i den og den gruppen. Det endte alltid med at de i gruppen ikke ville ha meg eller henne der, og stemning ble nokså dårlig.

Etter en tid fikk mine foreldre vite at jeg ikke trivdes så godt på skolen lenger, og de sa fra til læreren. Etter en stund fikk alle foreldre et skriv om mobbing og at det ville ikke skolen ha noe av. Det ble så vanlig med «klassens-time» hvor læreren tok opp ulike tema, som f.eks. mobbing, og etter å ha pratet om det tok mobbing slutt. Klassen fikk bli bedre kjent med «hun nye», hun fikk flere venner, og jeg fikk tilbake mine tidligere venner. De siste årene jeg gikk på den barneskolen var det lite mobbing.

Det aller viktigste man kan gjøre for å bekjempe mobbing er å være åpen om det. SI FRA! Lærere må også bli flinkere til å tørre å diskutere det i klassen. Ta det opp generelt. Si hva som er greit og hva som ikke er greit. Gi gjerne reprimander til dem som mobber, et tegn på at slik oppførsel ikke tolereres. Involver foreldrene mer. Ta direkte kontakt med foreldre til dem mobber og dem som blir mobbet. Det er ikke alltid at foreldre vet eller forstår hvordan barna deres oppfører seg utenfor hjemmet.

Foreldre må også passe på hvordan de selv oppfører seg. Jeg har selv opplevd at foreldre prater om at barna deres blir mobbet på skolen, men så mobber foreldrene selv. De snakker nedlatende om andre, klager på hvordan andre går kledd, ler av hvordan folk ser ut, hvordan de snakker, hvilken bil de kjører eller hvilken jobb de har. Foreldre er ikke noe bedre. Og jeg er sikker på at ganske mange foreldre der ute bevisst mobber andre, og bevisst oppfordrer sine barn til å gjøre det samme!

Mobbere tar liv

Mobbere har utrolig makt. De kan ødelegge andre. Mobbere tar liv. I dagens VG historien til Tine-Mari Lyngbø som ble mobbet. Nå sliter hun med sosial angst, selvskading og hun har hatt selvmordstanker.

15 år gammel satt hun på taket på det lokale kjøpesenteret og vurderte å hoppe. Mobberne ropte at hun bare måtte hoppe slik at «de ble kvitt henne». Det er grusomt at et ungt menneske skal måtte gå gjennom slike ting. Og ikke minst, hvilke følger det kan få. For Tine-Mari har det ført til depresjoner, selvskading og en ødelagt barndom. Det er grusomt! Det er grusomt at barn kan ødelegge andre barn på den måten.

Hvor kommer ønsket om å mobbe fra? Hva gjør at barn i barnehage alderen finner ut at de skal peke seg ut et offer som skal lide seg gjennom den tiden av livet som skal være gøy? Hvor er foreldrene til disse barna? Foreldre må da vite at slike ting skjer? I saken til Tine-Mari ble det innkalt til møte med samtlige foreldre, men kun én forelder møtte opp. Slikt er for slapt. Det er rett og slett jævlig dårlig gjort mot de barna som blir mobbet.

Jeg håper at alle de som på et tidspunkt har mobbet noen, leser historien til Tine-Mari, og at de gremmes. Jeg håper at de får dårlig samvittighet. Og at de klarer å ta inn over seg hva slike handlinger kan føre til. At det kan ødelegge liv. Det er ikke utenkelig at mobbeofre tar sine egne liv.

Mobbing på taes seriøst. Skoler må bli flinkere til å fokusere på det. Lærere må bli flinkere til å fange det opp. Foreldre må bli flinkere til å følge med på hva som skjer i barnas miljø. Foreldre må ta ansvar.

Tine-Mari: Du er kjempetøff som står fram med historien din! Det har helt sikkert vært viktig for mange mobbeofre og mobbere at du forteller hvordan det er å bli mobbet gjennom barndom og ungdomstid. Jeg beundrer deg!

Nina Karin Monsen, hennes løgner, fordommer, misoppfatninger og ikke minst hennes mobbing av barn!

Jeg har lest gjennom et utvalg av Nina Karin Monsen sine kronikker om den nye ekteskapsloven. I disse kronikkene har jeg funnet uttalelser som jeg reagerer på. Disse vil jeg nå vise, samt legge til egne kommentarer.

”Jeg er også sikker på at mange homofile synes at ideen om ekteskap er absurd, det viser også det lave antall partnerskap.”

– Ja, vel, så fordi ikke absolutt alle homofile inngikk partnerskap da den loven eksisterte, så synes flesteparten av de homofile at ekteskapet er absurd?

 

”Deres valg av seksuell legning holder dem utenfor. For øvrig er det mange grupper som ikke kan gifte seg, bl.a. psykisk handikappede, personer under 18 år må ha spesiell tillatelse, og naturligvis alle de som allerede er gifte.”

– Valg av legning? Man velger ikke sin seksuelle legning! For øvrig er det merkelig at Monsen mener at hun kan sette likhetstrekk mellom psykisk handikappende som ikke får gifte seg, umyndige personer, og de som allerede er gift.

”Bifile vil kunne ønske å gifte seg med både en mann og en kvinne samtidig”

Hva? Vil virkelig bifile være gift med to personer samtidig? Hm… 

”Og ettersom eventuell diskriminering skjer på grunn av homofili, vil denne ikke opphøre pga. ekteskap. Ekteskapet gjør ikke homofile til heterofile.”

– Selvsagt er det ikke det denne loven handler om. Den handler om det at homofile skal ha samme muligheten som heterofile til å gifte seg. Det at man gifter seg, eller ønsker å gifte seg, betyr ikke at man vil gjøre seg selv til heterofile. Hvor kommer denne tankegangen fra?

”Enkjønnede par lever også i kjønn. De overtar ofte et heterofilt mønster, en tar kvinnerollen, den andre mannsrollen.”

– Hva mener Monsen med dette da? At dersom den ene lesbiske lager middag, så er hun i ”kvinnerollen” og dersom den andre ”lesbiske” vasker bilen, så er hun i ”mannsrollen”. Hva da med heterofile kvinner som gjør typiske ”manneting”? Denne uttalelsen viser at Monsen baserer mye av sin kunnskap på fordommer. Hnn tror vel at det i alle lesbiske par er en som er traktorlesbe, mens den andre svinser rundt i kjole og lager middag.

”Noen barn kan i en periode tro at to av samme kjønn kan lage barn.”

– Denne var litt morsom da. Barn tror ganske mye. Noen barn tror at de kom med storken. Noen barn tror på tusser og troll, noen tror på monster under senga. Så ja, Monsen, barn tror på veldig mye rart. Men det fine er at de fleste lærer seg hva som stemmer og ikke stemmer, etter hvert som de vokser opp. Det er det fine med å ta til seg kunnskap.

”Utroskap er bare sosialt interessant om de enkjønnede blir heterofile.”

– Denne her forstod jeg ikke helt Monsen. Hvorfor er det kun interessant da?

 

”Det kjønnsnøytrale ekteskapet forteller hverken om monogami, farskap eller slekters gang.”

Gjør det ikke det? Da må du virkelig få av deg ”fordomsbrillene” og sjekke litt fakta!

 

”En kjønnsnøytral ekteskapslov endrer ikke biologiske og seksuelle realiteter. Den bare forstyrrer kommunikasjonen. Byfogden og presten må spørre alle som ønsker å bli gift: Med en mann eller en kvinne?”

– Neimen huff da, må virkelig byfogden og presten stille et spørsmål. Det er ikke måte hvor vanskelig det er å stille spørsmål. Snakk om å lage problemer der det ikke er et problem.

 

«En kjønnsnøytral ekteskapslov vil gjøre alle som gifter seg abstrakte og uvirkelige.»

– ???

 

 

”En kjønnsnøytral ekteskapslov imøtekommer et ønske fra et ørlite mindretall av enkjønnede par. Den overser ønsker fra de mange tokjønnede. Hvis en liten gruppe enkjønnede pars selvfølelse er viktigere enn folk flest sin tolking av ekteskapet og majoriteten av tokjønnede pars forståelse av sin samfunnsmessige betydning, er det grov forskjellsbehandling.”

– Her er det en del å ta tak i: Altså, for det første gjelder ikke dette ønsket om ekteskap kun de homofile parene. Dette gjelder alle homofile, enten de har en partner eller ikke. Homofili vil ha muligheten til å kunne gifte seg, dersom de skulle ønske det. Dette handler også om det å ikke diskriminere, kun fordi man er homofil. Det sender signaler ut til de homofile, spesielt de unge homofile, om at deres liv ikke er verdt så mye som de heterofile klassevennene deres, da de kan velge å gifte seg, mens det får ikke dere.

 

”Hun svarer ikke på den viktigste filosofiske utfordringen: Er enkjønnede par diskriminert fordi de ikke kan gifte seg? Å diskriminere er å forskjellsbehandle, utelukke og undertrykke. Men bare de kan bli forskjellsbehandlet, utelukket og undertrykket som i utgangspunktet står likt. Enkjønnede og tokjønnede par står ikke likt, de tokjønnede kan få og får barn sammen. De binder sammen familier og skaper slekter.”

 

– Ja, det stemmer. Å diskriminere er å forskjellsbehandle. Og JA, homofile og heterofile står likt. Det er i begge grupper snakk om mennesker, mennesker som kanskje vil gifte seg. Da er det forskjellsbehandling at de som tilhører den heterofile delen av befolkningen kan gifte, mens den homofile delen ikke kan. Hvem som velger å få barn er irrelevant.

 

”Pettersen hevder avslutningsvis at inngåelse av ekteskap vil endre synet på homofile og lesbiske. Til hva da? Alle vil fremdeles oppfatte at de ikke er heterofile. Grunnen til diskriminering av denne gruppen er deres erotiske adferd, ikke deres sivile status. Erotiske følelser for eget kjønn vil de fortsatt ha. Nettopp derfor passer de dårlig som fanebærere for det tokjønnede ekteskap.”

– Igjen, Monsen. Dette handler ikke om at homofile skal bli heterofile eller bli oppfattet som heterofile. Dette handler om det at man skal stille på samme nivå. Ikke at heterofile blir type A-mennesker, mens homofile blir type B-mennesker. Det handler om å behandle alle mennesker på lik måte.

Dette med erotisk atferd er misvisende. Homofili handler ikke kun om erotikk. Det handler om det samme følelsesaspektet som ved heterofil kjærlighet.

Homofile skal da ikke være fanebærere for heterofile ekteskap (trenger man for øvrig fanebærere).

 

”Med dette forslaget vinner en gruppe som har gjort erotiske følelser til en hovedsak i livet. Det kan være på tide å etterlyse de homofiles respekt for de heterofile, de er også alle barn av en mann og en kvinne. Det er også på tide å avdekke de homofiles fordommer mot de heterofile. Deres erotikk gjør dem ikke til moralsk bedre mennesker.”

 

– Dette handler ikke om erotikk og sex. Mangler Monsen her gode argumenter, og spiller derfor på sine fordommer og manglende forståelse av hva homofili er?

”Jeg antar at Kleppa lenge har vært kjent med sin sønns seksuelle valg.”

 -Monsen, man velger ikke sin seksuelle legning. Gjorde du det? Hadde Monsen et valg om enten å være heterofile eller homofil?  

”Heterofiles assisterte barn kan et godt stykke på vei forståes. Men homofiles konstruerte barn trenger langt mer enn forståelse og kjærlighet.”

– Hvorfor velger Monsen å kalle heterofile sine barn som kommer til verden ved hjelp av assistert befrukting for assisterte barn, mens homofiles (lesbiskes) barn som kommer til verden på samme måte for konstruerte barn?  Og uansett hvem hun nå velger å kalle for konstruerte barn, så er dette mobbing. Det er reinspikka sjikane mot de barna som er komt til verden på en ikke-samleie-måte.

 

”I kulissene bak vår rød – grønne regjering hører jeg en rå latter fra jungelen. For seksti – sytti år siden levde en patriarkalsk tyrann med et tradisjonelt kvinnesyn. Han ville konstruere den ariske rase på nytt, alle skulle ha blå øyne, hvit hud, lyst hår, en vakker kropp og korrekt hodeform, samt høy intelligens. Rasehygiene var allment tankegods i hele Europa.”

– Setter Monsen her likhetstrekk mellom Hitlers syn på den rette rasen og homofile som får barn? Om så, så er det motbydelig!

 

Jeg holder fast med mitt standpunkt. Nina Karin Monsen fortjener ikke en pris for uttalelser om dette. Disse uttalelsene vitner om en kvinne som har mange fordommer. Hun bruker mobbing som et hjelpemiddel for å få fram sine synspunkter og hun spiller på falske fakta.