Kristne leger vil ikke at lesbiske skal få barn

NRK melder i dag at Norges Kristelige Legeforening krever at leger skal ha rett til å si nei til assistert befrukting for lesbiske. Lederen sier at det beste for et barn er å ha både mor og far.

Cathrine Wilson har sjølv opplevd å bli avvist av fastlegen då ho spurte om assistert befrukting.
– Kvifor skal du det spurte den kvinnelege legen. Eg sat der med partnaren min og vart heilt paff. Eg vart uvel, det var ei riktig ubehageleg oppleving, fortel ho.
– Legen sa rett ut at barn burde vere forbeholdt forhold med ein mann og ei kvinne. Eg trudde legar skulle vere nøytrale, men i denne konsultasjonen følte eg ho såg på meg som feilvare, seier Wilson.

Dersom man har påtatt seg et yrke som lege, bør man helt klart kunne skille mellom egne personlige meninger og det å være profesjonell i jobben sin. Som lege møter man ulike mennesker, og det er klart at mange pasienter tar valg som leger ikke liker. Men en lege skal ikke drive med mobbing av pasienter av den grunn. Nå er det en lov som sier at lesbiske også har rett til å bli henvist til assistert befruktning. Da skal ikke leger være personlige og si at de tror på Gud og mener at et barn skal leve med far og mor.

Det aller beste er at leger blir registert i et system, slik at pasienter får opplyst om legen er for eller mot assistert befrukting for lesbiske. Da slipper lesbiske å møte leger som ikke orker å gjøre jobben sin, og leger slipper å møte lesbiske som ønsker seg barn.

Jeg lurer på hvordan disse legene oppfører seg dersom de har samtaler med unge mennesker, unge homofile, sier de til dem at de må slutte med syndene sine, eller holder de da kjeft og gjør jobben sin? Jeg håper at når jeg en gang går til legen og vil snakke om assistert befrukting, at legen ikke finner fram Bibelen, legger seg ned på kne og ber meg om å skifte legning. Jeg håper at jeg blir møtt med respekt og en verdig behandling.

Leger som har slike holdninger, at de mener at kan diskriminere enkelte pasientgrupper, har ikke det etiske og moralske grunnlaget til å kunne jobbe som leger. Dette begynner nærmest å minne om hvordan de svarte ble behandlet i USA og hvordan de svarte i Afrika ble behandlet av hvite settlere. Man har fått over- og undergrupper av pasienter, og tydeligvis havner lesbiske i den siste gruppen.

Homofile foreldre

De siste årene har debatten om homofile foreldre rast. Det har vøært debatter, politikere har vært engasjerte, folket har vært engasjert. Avisene har vært fulle av innlegg. Holdningene til homofile foreldre har stort sett vært delt; de som mener at homofile foreldre er like bra for barnet som heterofile foreldre, og de som mener at homofile foreldre er galt for barna.

Mange motstandere mener at barn som vokser opp med homofile foreldre vil bli forvirret om egen seksualitet, egen kjønnsidentitet. Og ikke minst har mobbing vært et brukt moment i debatten.

I følge en artikkel fra Helsenett blir ikke barna negativt belastet av å vokse opp med homofile foreldre. Artikkelen påpeker også det som mange har sagt i flere år; det er ikke det å ha homofile foreldre som kan gjøre situasjonen vanskelig for barna, det er de utenforstående som laster barna med fordommer og fordømming.

 Andres fordommer og meninger om at barn tar skade av å vokse opp med homoseksuelle foreldre er således det største problemet for barna. Voksne heteroseksuelle har også en tendens til å påvirke sine egne barn, slik at disse preges av forestillinger om at det er feil eller ugunstig å vokse opp med homoseksuelle foreldre.

Det viser seg at det er få forskjeller for barn å vokse opp med homofile foreldre og heterofile foreldre.

Det vi alle vet, i alle fall de fleste av oss, er at det vil komme flere barn som har homofile foreldre. Den nye ekteskapsloven og endringene i barneloven gjør at det nå er lettere for homofile barn (spesielt lesbiske par) å stifte familie. Av den grunn er det viktig at samfunnet som helhet følger med og bidrar til at alle barn – uansett hvem foreldrene er – skal få en god barndom. Samfunnet har de siste årene vært i en positiv endring, og det blir bedre og bedre for homofile å leve livet sitt. Nå er det på tide å gjøre livet enkelt for barna.

Man kan omvendes ved hjelp av voldtekt.

Dersom du er lesbisk, det funker sikkert for homsene også, så skal du kunne omvendes dersom du blir voldtatt. Desom voildtar er menn med finnlandshetter. For å gjøre dette mer behagelig kaller man voldtektene for «korrigerende voldtekter». Det klinger bedre det ja.

I Sør-Afrika blir lesbiske slept ut av gatene og voldtatt. De kvinnene som våger seg til politiet for å anmelde dette (kvinnene liker visst ikke å bli voldtatt), blir ledd av. Menn i byen sier blant annet at lesbiske burde piskes (kan det ha noe med S/M å gjøre), og voldtatt for å irettesette dem og lære dem noe (antagelig hetero-dominerende sex).

Det er i Sør-Afrika

Prest vil ikke døpe barn av lesbiske

En prest i Ålesund ville døpe datteren til et lesbisk par, på grunn av foreldrene til barnet. Han sier at årsaken er troen hans. Jeg trodde da ikke at foreldrene sin bakgrunn hadde noe så si for barnet? Og er ikke alle barn Guds barn? Eller gjelder ikke det barn som har homofile foreldre?

Har selv hørt om prester som av ulike årsaker ikke vil døpe barn på grunn av foreldrene. Men blir det ikke galt at barnet skal rammes fordi noen ikke liker foreldrene deres?

Jeg kan jo forstå presten at det blir feil med to kvinner som bor sammen, men her var det snakk om barnet. Trodde kirken og presten ville bli glad for at der fremdeles er folk som vil døpe barna sine, og ikke minst at noen møter opp i kirken. Og takken noen får er dette.