De kristne lyver!

I dag på verdidebatt.no har Øyvind Benestad skrevet et innlegg om homoeventyr i barnehagen. Hele innlegget hans kan leses her

Benestad skriver blant annet dette:
Bør norske barn utsettes for en radikal homoideologi i barnehagen? Bør 4-åringer via eventyr og billedbøker hjernevaskes til å mene at far eller mor er overflødig, og at foreldre uten problem kan byttes ut med en person av motsatt kjønn? Ja, mener regjeringen. De synes det er viktig og sunt for 4-åringer å lære at norske barn ikke lenger har rett til både mor og far.

Statens nye samlivsideologi presser alle norske barn inn i et nytt og krevende prosjekt. Fra de er 3-4 år gamle forventes det at de stadig spør seg selv: «Er jeg hetero, homo, bi eller poly? Skal jeg gifte meg med en mann eller en dame?» Hos mange barn og unge vil dette uten tvil føre til forvirring og usikkerhet, problemer i utviklingen av selvbilde og identitet, eksperimentering og utprøving.

Jeg vil kommentere litt av det som Benestad skriver. Benestad stiller spørsmål med om barnehagebarn skal hjernevaskes til å tro at mor eller far er overfødig. Hvem er det som sier at mor og far er overflødig? Er det det disse eventyrene sier? Nei, det de sier er at det finnes flere variasjoner i samfunnet enn den tradisjonelle mor-far-barn relasjonen. Man vil speile samfunnet, man vil vise at det er andre familiesammensetninger. Nå er det f.eks. vanlig med både steforeldre og stesøsken. Dette er jo noe som er tilgjengelig i barnehagen, man ser det, man blir også vant til det. Og det er vel ingen som lenger rynker på nesen når Per sier at mannen som leverer han i barnehagen ikke er pappen, men stepappen. På lik linje som utenlandske navn, gjerne muslimske, har blitt presentert i bøker. Det er for å gjøre innvandringen mer synlig og vanlig. Gjøre det mindre fremmed og skummelt. Det er ikke slik at selv om man skriver om innvandring, så skulle plutselig alle familier bli innvandrere, eller lever som en innvandrerfamilie. Ei heller at alle skal skille seg, slik at alle barn også skal få muligeheten til å ha stesøsken, steforeldre og halvsøsken. Men når det kommer til homofili, ja da skal visstnok det ha så stor kraft, at da vil man bli hjernevasket til både det ene og det andre.

Videre skriver Benestad at det nå forventes barn som er tre-fire år skal stille seg selv spørsmål om hvilken legning de har. Hvor har han så dette fra? Det er vel ingen som har et slikt ønske. Det man ønsker er å gjøre homofili kjent, og nei, jeg mener ikke sex. Jeg mener begrepet homofili, slik at den jenta og den gutten som oppdager at han eller hun er homofil, ikke skal bruke mange år på å lure på om de er normale. Det er det man ønsker. Man ønkser å gjøre hverdagen lettere for unge homofile. Tenk om jeg, da jeg var fire-fem år, hadde hørt om homofili, hadde visst at det var noen andre enn bare lille meg, som også fikk sommerfugler i magen når de så søte jenter. At det fantes voksne mennesker, kvinner som levde sammen med kvinner, og menn som levde sammen med menn. Hadde jeg bare fått visst at det var noen som var slik, ja da hadde flere år med engstelse og skam vært borte fra unge skuldre. Skuldre som allerede bar mange kilo for mye.

På diskusjonsforumet er det til og med noen som tror at man skal bringe inn seksualundervisning i barnehagen. Akkuart som homoeventyrene i barnehagen skal handle om pikksugende homser og fitteslikkende lesber. Hvorfor skal man tro at når homofili blir nevnt, og til og med så uskyldig som en prins som vil finne seg en annen prins (og ikke en prinsesse), automatisk handler om seksualitet og sex? Hvorfor gjør det ikke det når det handler om prinser og prinsesser som finner hverandre? Hvorfor skal voksne, og spesielt kristne vokse, være så forferdelig sexfikserte?

De kristne lyver. De får det til å høres ut som om disse eventyrene er rene pornografiske eventyr. De gjør hva de kan for å få homofili til fremdeles å være noe som skal gjemmes bort i den innerste, mest støvete kroken som finnes.

Homoeventyr i barnehagen

Nå vil regjeringen at barna i barnehagen skal få innblikk i det mangfoldet som er i samfunnet. Blant annet skal de få lære om homofili. Altså, ikke slikt som sex og sånt, som sikkert mange vil tenke på når homofili blir nevnt. Nei da, de skal få høre eventyr om prinser som heller vil gifte seg med en prins og ikke en prinsesse. Det er ikke mer innviklet enn det.

Dette er som musikk for mine ører. Dette er et viktig tiltak. Det er ikke bare homofili som skal skildres, men også kvinner som redder menn, eller konger som vil tilbringe tid samme med barna sine. Det er historier som skal vise barna hvordan samfunnet er. Vise at det finnes et mangfold.

Tiltak som dette er noe jeg selv har etterlyst. Det å få høre om Hans og Petter som gifter seg er viktig. Jeg har selv gått i barnehage og på skole, og jeg har aldri sett eller hørt historier som henviser til homofili. De eneste gangene homofili har blitt nevnt er i forbindelse med seksualundervisningen og ved samtale om SOS (seksuelt overførbare sykdommer) og HIV/Aids. Da er det ikke så lett å godta hvem man er, når det man er noe som blir nevnt i forbindelse med SOS og seksualundervisning. Ved å la homofili bli normalisert på lik linje med heterofili og f.eks. innvandrere, vil det ikke bli noe stor sak dersom Stine forteller sine venner at hun ikke er forelsket i Pål, men i Trine.

Homoeventyr i barnehagen, JA TAKK!

Kom igjen, la oss drepe de homofile!

Mohyeldeen Mohammad uttalte til Klassekampen at han støtter drapet på en mann fra Somalia: «Etter det jeg kjenner til var den personen homofil, og det er den straffen han da fortjener. Det er det standpunktet enhver muslim er påtvunget gjennom sin religion.» Med andre ord, han mener at det greit å drepe homofile, nettopp fordi de er homofile.

Enkelte muslimer har den siste tiden vært ganske så hissige på grunn av noen tegninger som har blitt trykket i aviser. De skriker høyt, demonstrerer og skaper debatt. Jeg synes virkelig at de skal få lov til det, det er flott at de engasjerer seg. Men, så har man slike som Mohammad som ødelegger synet på muslimer. Det er i alle fall med på å ødelegge mitt syn på muslimer.

Ville Mohammad ha gjort seg til drapsmann dersom han møtte meg eller andre homofile. Tatt fram kniven, eller noen steiner som han hadde under kjortelen, for å så steine oss til død. «Kom igjen, la oss drepe de homofile!» Ut fra det han sier, så skulle man jo tro at han ville ha gjort det. Vi homofile fortjener jo å dø.

Jeg sitter igjen med et stort spørsmål: Hvorfor ønske å drepe homofile? Er vi virkelig så farlige at vi må drepes?

Nå har LLH valgt å anmelde Mohammad for hans uttalelser. Islamsk Råd Norge tar heldigvis avstand fra Mohammad sine uttalelser. Nå er det bare å håpe å at denne «personen» blir straffet, for det er noe han virkelig fortjener. Eller kanskje det hadde holdt med at noen homofile kom med trange topper og lekre små undikker, og steinet han litt…

Nina Karin Monsen, hennes løgner, fordommer, misoppfatninger og ikke minst hennes mobbing av barn!

Jeg har lest gjennom et utvalg av Nina Karin Monsen sine kronikker om den nye ekteskapsloven. I disse kronikkene har jeg funnet uttalelser som jeg reagerer på. Disse vil jeg nå vise, samt legge til egne kommentarer.

”Jeg er også sikker på at mange homofile synes at ideen om ekteskap er absurd, det viser også det lave antall partnerskap.”

– Ja, vel, så fordi ikke absolutt alle homofile inngikk partnerskap da den loven eksisterte, så synes flesteparten av de homofile at ekteskapet er absurd?

 

”Deres valg av seksuell legning holder dem utenfor. For øvrig er det mange grupper som ikke kan gifte seg, bl.a. psykisk handikappede, personer under 18 år må ha spesiell tillatelse, og naturligvis alle de som allerede er gifte.”

– Valg av legning? Man velger ikke sin seksuelle legning! For øvrig er det merkelig at Monsen mener at hun kan sette likhetstrekk mellom psykisk handikappende som ikke får gifte seg, umyndige personer, og de som allerede er gift.

”Bifile vil kunne ønske å gifte seg med både en mann og en kvinne samtidig”

Hva? Vil virkelig bifile være gift med to personer samtidig? Hm… 

”Og ettersom eventuell diskriminering skjer på grunn av homofili, vil denne ikke opphøre pga. ekteskap. Ekteskapet gjør ikke homofile til heterofile.”

– Selvsagt er det ikke det denne loven handler om. Den handler om det at homofile skal ha samme muligheten som heterofile til å gifte seg. Det at man gifter seg, eller ønsker å gifte seg, betyr ikke at man vil gjøre seg selv til heterofile. Hvor kommer denne tankegangen fra?

”Enkjønnede par lever også i kjønn. De overtar ofte et heterofilt mønster, en tar kvinnerollen, den andre mannsrollen.”

– Hva mener Monsen med dette da? At dersom den ene lesbiske lager middag, så er hun i ”kvinnerollen” og dersom den andre ”lesbiske” vasker bilen, så er hun i ”mannsrollen”. Hva da med heterofile kvinner som gjør typiske ”manneting”? Denne uttalelsen viser at Monsen baserer mye av sin kunnskap på fordommer. Hnn tror vel at det i alle lesbiske par er en som er traktorlesbe, mens den andre svinser rundt i kjole og lager middag.

”Noen barn kan i en periode tro at to av samme kjønn kan lage barn.”

– Denne var litt morsom da. Barn tror ganske mye. Noen barn tror at de kom med storken. Noen barn tror på tusser og troll, noen tror på monster under senga. Så ja, Monsen, barn tror på veldig mye rart. Men det fine er at de fleste lærer seg hva som stemmer og ikke stemmer, etter hvert som de vokser opp. Det er det fine med å ta til seg kunnskap.

”Utroskap er bare sosialt interessant om de enkjønnede blir heterofile.”

– Denne her forstod jeg ikke helt Monsen. Hvorfor er det kun interessant da?

 

”Det kjønnsnøytrale ekteskapet forteller hverken om monogami, farskap eller slekters gang.”

Gjør det ikke det? Da må du virkelig få av deg ”fordomsbrillene” og sjekke litt fakta!

 

”En kjønnsnøytral ekteskapslov endrer ikke biologiske og seksuelle realiteter. Den bare forstyrrer kommunikasjonen. Byfogden og presten må spørre alle som ønsker å bli gift: Med en mann eller en kvinne?”

– Neimen huff da, må virkelig byfogden og presten stille et spørsmål. Det er ikke måte hvor vanskelig det er å stille spørsmål. Snakk om å lage problemer der det ikke er et problem.

 

«En kjønnsnøytral ekteskapslov vil gjøre alle som gifter seg abstrakte og uvirkelige.»

– ???

 

 

”En kjønnsnøytral ekteskapslov imøtekommer et ønske fra et ørlite mindretall av enkjønnede par. Den overser ønsker fra de mange tokjønnede. Hvis en liten gruppe enkjønnede pars selvfølelse er viktigere enn folk flest sin tolking av ekteskapet og majoriteten av tokjønnede pars forståelse av sin samfunnsmessige betydning, er det grov forskjellsbehandling.”

– Her er det en del å ta tak i: Altså, for det første gjelder ikke dette ønsket om ekteskap kun de homofile parene. Dette gjelder alle homofile, enten de har en partner eller ikke. Homofili vil ha muligheten til å kunne gifte seg, dersom de skulle ønske det. Dette handler også om det å ikke diskriminere, kun fordi man er homofil. Det sender signaler ut til de homofile, spesielt de unge homofile, om at deres liv ikke er verdt så mye som de heterofile klassevennene deres, da de kan velge å gifte seg, mens det får ikke dere.

 

”Hun svarer ikke på den viktigste filosofiske utfordringen: Er enkjønnede par diskriminert fordi de ikke kan gifte seg? Å diskriminere er å forskjellsbehandle, utelukke og undertrykke. Men bare de kan bli forskjellsbehandlet, utelukket og undertrykket som i utgangspunktet står likt. Enkjønnede og tokjønnede par står ikke likt, de tokjønnede kan få og får barn sammen. De binder sammen familier og skaper slekter.”

 

– Ja, det stemmer. Å diskriminere er å forskjellsbehandle. Og JA, homofile og heterofile står likt. Det er i begge grupper snakk om mennesker, mennesker som kanskje vil gifte seg. Da er det forskjellsbehandling at de som tilhører den heterofile delen av befolkningen kan gifte, mens den homofile delen ikke kan. Hvem som velger å få barn er irrelevant.

 

”Pettersen hevder avslutningsvis at inngåelse av ekteskap vil endre synet på homofile og lesbiske. Til hva da? Alle vil fremdeles oppfatte at de ikke er heterofile. Grunnen til diskriminering av denne gruppen er deres erotiske adferd, ikke deres sivile status. Erotiske følelser for eget kjønn vil de fortsatt ha. Nettopp derfor passer de dårlig som fanebærere for det tokjønnede ekteskap.”

– Igjen, Monsen. Dette handler ikke om at homofile skal bli heterofile eller bli oppfattet som heterofile. Dette handler om det at man skal stille på samme nivå. Ikke at heterofile blir type A-mennesker, mens homofile blir type B-mennesker. Det handler om å behandle alle mennesker på lik måte.

Dette med erotisk atferd er misvisende. Homofili handler ikke kun om erotikk. Det handler om det samme følelsesaspektet som ved heterofil kjærlighet.

Homofile skal da ikke være fanebærere for heterofile ekteskap (trenger man for øvrig fanebærere).

 

”Med dette forslaget vinner en gruppe som har gjort erotiske følelser til en hovedsak i livet. Det kan være på tide å etterlyse de homofiles respekt for de heterofile, de er også alle barn av en mann og en kvinne. Det er også på tide å avdekke de homofiles fordommer mot de heterofile. Deres erotikk gjør dem ikke til moralsk bedre mennesker.”

 

– Dette handler ikke om erotikk og sex. Mangler Monsen her gode argumenter, og spiller derfor på sine fordommer og manglende forståelse av hva homofili er?

”Jeg antar at Kleppa lenge har vært kjent med sin sønns seksuelle valg.”

 -Monsen, man velger ikke sin seksuelle legning. Gjorde du det? Hadde Monsen et valg om enten å være heterofile eller homofil?  

”Heterofiles assisterte barn kan et godt stykke på vei forståes. Men homofiles konstruerte barn trenger langt mer enn forståelse og kjærlighet.”

– Hvorfor velger Monsen å kalle heterofile sine barn som kommer til verden ved hjelp av assistert befrukting for assisterte barn, mens homofiles (lesbiskes) barn som kommer til verden på samme måte for konstruerte barn?  Og uansett hvem hun nå velger å kalle for konstruerte barn, så er dette mobbing. Det er reinspikka sjikane mot de barna som er komt til verden på en ikke-samleie-måte.

 

”I kulissene bak vår rød – grønne regjering hører jeg en rå latter fra jungelen. For seksti – sytti år siden levde en patriarkalsk tyrann med et tradisjonelt kvinnesyn. Han ville konstruere den ariske rase på nytt, alle skulle ha blå øyne, hvit hud, lyst hår, en vakker kropp og korrekt hodeform, samt høy intelligens. Rasehygiene var allment tankegods i hele Europa.”

– Setter Monsen her likhetstrekk mellom Hitlers syn på den rette rasen og homofile som får barn? Om så, så er det motbydelig!

 

Jeg holder fast med mitt standpunkt. Nina Karin Monsen fortjener ikke en pris for uttalelser om dette. Disse uttalelsene vitner om en kvinne som har mange fordommer. Hun bruker mobbing som et hjelpemiddel for å få fram sine synspunkter og hun spiller på falske fakta.

 

Fritt Ord-prisen. Denne gangen ble det helt feil!

I år går prisen til en kvinne som helt tydelig har stått på i sitt arbeid og kall mot den nye ekteskapsloven. Jeg synes dette vitner om en tøff kvinne, en kvinne som gir alt! Og, all ære til henne. Men, både jeg og mange andre reagerer på at denne prisen i år gikk til Nina Karin Monsen.

 

Monsen bruker benevnelser om homofile og homofili som er krenkende. Ja, vi har ytringsfrihet i dette landet, og ja man bør så absolutt si hva man mener. Men det går en grense mellom mening/ytring og hets/mobbing! Og her har Fritt” Ord-folkene” tråkket grådig i salaten. Muligens tenker de på hennes kamp mot den nye ekteskapsloven, og ikke på de mange ulike utsagnene som hun har kommet med. Støtende utsagn og fordømmende utsagn. Hadde det ikke vært mange av de ekstreme utsagnene, løgnene, hetsen og mobbingen av homofile og barn, ja da hadde jeg vært helt enig i at Nina Karin Monsen fortjerner en slik pris. Jeg hadde gladlig sendt henne en bukett, og rost henne for hennes mot og pågangsvilje.

 

Men, Monsen sier som sagt, ganske mye krenkende.  

Hun sier blant annet at homofile har valgt sin seksuelle legning. Dette sier noe om at hun ikke har nok kunnskap om homofili, som da tilsier at hun uttaler som om noe som hun ikke vet så mye om. Det fører til mye tullete utsagn. Slike uttalelser er støtende for veldig mange. Personlig er det støtende at noen folk tror at jeg selv har valgt å bli homofil. Det valget finnes ikke. Sånn er det! Og da nytter det ikke at Monsen tror at et slikt valg finnes, det endrer ikke noe. Homofile er homofile, på lik linje som heterofile er heterofile. Man sitter ikke med to lapper i hånden, og velger enten den som står ”homofil” på eller den som står ”heterofil” på.

 

  Hun ser ut til å ha en grunn til å sammenlikne homofile og psykisk utviklingshemmede. For all del, det er ingen ting galt med psykisk utviklingshemmet, men de har en eller flere lidelser som skyldes sykdommer, for eksempel ekstra utgave av et kromosom og/eller lignende. Hun viser også en manglende evne til å forsvare mye av det hun sier.

 

En annen ting som jeg vil nevne er Monsens konsekvente bruk av tall på inngåtte ekteskap og partnerskap. For meg som leser virker det som om hun forsøker vise til at siden det er så få som inngjekk partnerskap, så trenger ikke homofile å inngå i ekteskapet. Dette vitner om en noe irrasjonell tolkning av realitetene. Årsaken til at det er et mindre antall homofile som gifter seg enn heterofile, er jo det at det er færre homofile enn heterofile. Selvsagt vil man da finne slike tall. Selv om den homofile andelen er mindre, er ikke det i seg selv en god begrunnelse for at de ikke skal få gifte seg. Da blir det bare synsing og personlig mening.

 

Hun hetser også de barna som vokser opp med homofile foreldre. Hun kaller dem ”konstruerte barn”. Hvorfor gjør hun ikke det med barn som er komt til verden ved kunstig befrukting, hvor foreldrene er heterofile? Det er skremmende at et voksent menneske bruker en slik betegnelse på barn. Akkurat en slik uttalelse burde være nok til å forstå at Nina Karin Monsen IKKE fortjener en pris, når hun offentlig går ut og MOBBER barn!

 

Noen sammenlikner dette med å gi prisen til Tore Tvedt, leder av Vigrid. Og ja, den tankegangen skjønner jeg veldig godt. Finnes det da noen forskjell på Monsen og Tvedt? Ja, men de er like glade i å hetse folk som er annerledes. De setter seg selv (og sin gruppe) på toppen av pyramiden. De ser ned på folk som ikke lever etter deres standard, som ikke har den legning, livsstil, hudfarge, bakgrunn, kultur som dem selv. Det vitner om en umedmenneskelig holdning, som veldig mange andre ekstreme mennesker hatt gjennom tidene. Jeg trenger vel ikke å nevne noe navn.

 

Jeg forstår godt Kim Friele, som i dag sier at hun vil returnere prisen hun selv fikk i 1978. Det føles nok ganske feil for henne å ha samme pris, som et menneske som hetser hennes legning på en slik måte som det Nina Karin Monsen gjør.

 

Til slutt vil jeg påpeke det at jeg er for ytringsfriheten. Men det skal ikke være at jeg kan gå ut og forteller løgner og hetser en annen gruppe, for så å få en pris for det. Dersom man ikke klarer å få fram meningene sine, uten å hetse andre, ja da har man tapt. Da vitner det om en desperat person som bruker skitne triks i et forøk på å oppnå noe.