Endelig!

I dag kom nyheten om at Volden-tvillingene får lov til å komme til Norge. Denne saken har vært et hett tema helt siden Kari Ann Volden reiste til India for å bruke surrogatmor for selv å kunne bli mor. Problemen oppstod da hun skulle få med seg barna hjem til Norge. Dette ble en utfordring, ikke minst siden barna ikke har en biologisk tilknytning til Volden. Men nå har altså norske myndigheter vedtatt at tvillingen skal få oppholdstillatelse i Norge.

Det er klart at denne saken kommer til å skape enda mer debatt om surrogati enn den allerede har gjort. Bør surrogati bli lovlig i Norge? Er det galt å bruke surrogatmødre for å oppfylle sitt eget ønske om å få barn?

Det som er helt klart er at det bør komme en skillelig debatt om dette med surrogati, lover og regler, ikke minst mht norske menn og kvinner som benytter seg av dette tilbudet i utlandet. For det som er helt klart, er at dette ikke er siste gang at en norsk kvinne benytter seg av surrogati.

Mobbing er et problem – hva skal man gjøre?

VG har den siste tiden hatt et fokus på mobbing. Mobbing er et problem for mange. Undersøkelser viser at nær 50 % av oss har blitt mobbet.

Det å bli mobbet er noe de aller fleste kan oppleve. Men det er helt klart enkelte grupper som er mer utsatt – og det er dem som skiller seg ut. Folk som er tykke, har rødt hår, fregner, er homofile, har liten av vekst, har rare klær, stammer, lesper, folk som er stille, folk som liker spesielle ting.

Homofile mobber de også, la det være klart. Men som gruppe blir de også mobbet ganske mye. Forklaringen på det kan være noe så enkelt som hevn og frykt for å bli oppfattet som homofil. Jeg har selv opplevd å bli mobbet. Ikke så mye, og ikke så lenge, men det var likevel en tøff tid. Det skjedde på barneskolen. Jeg var 10 år og hadde nettopp fått en ny venninne. Hun hadde nettopp flyttet til stedet der jeg bodde. Hun var sjenert, noe som er naturlig når man kommer et sted og ikke kjenner noen, og hun var stille. Men vi bodde nesten ved siden av hverandre, og slik ble vi godt kjent med hverandre. Men den største gjengen på skolen likte henne ikke, så de begynte å snakke stygt om henne, de kalte henne mange ting. Siden jeg var venn med henne ble jeg også kalt mange stygge ting. Jeg ble utestengt fra leker som de andre holdt på meg, fordi de ikke ville være sammen med meg, siden jeg var venn med «hun der». Dette foregikk ikke kun i skolegården og i fritiden, men også i klasserommet.
Både jeg og hun ble ekskludert fra grupper. Av og til var det slik at man skulle lage seg grupper og samarbeide, mens jeg og hun ble utelatt, og læreren måtte bestemme at vi skulle i den og den gruppen. Det endte alltid med at de i gruppen ikke ville ha meg eller henne der, og stemning ble nokså dårlig.

Etter en tid fikk mine foreldre vite at jeg ikke trivdes så godt på skolen lenger, og de sa fra til læreren. Etter en stund fikk alle foreldre et skriv om mobbing og at det ville ikke skolen ha noe av. Det ble så vanlig med «klassens-time» hvor læreren tok opp ulike tema, som f.eks. mobbing, og etter å ha pratet om det tok mobbing slutt. Klassen fikk bli bedre kjent med «hun nye», hun fikk flere venner, og jeg fikk tilbake mine tidligere venner. De siste årene jeg gikk på den barneskolen var det lite mobbing.

Det aller viktigste man kan gjøre for å bekjempe mobbing er å være åpen om det. SI FRA! Lærere må også bli flinkere til å tørre å diskutere det i klassen. Ta det opp generelt. Si hva som er greit og hva som ikke er greit. Gi gjerne reprimander til dem som mobber, et tegn på at slik oppførsel ikke tolereres. Involver foreldrene mer. Ta direkte kontakt med foreldre til dem mobber og dem som blir mobbet. Det er ikke alltid at foreldre vet eller forstår hvordan barna deres oppfører seg utenfor hjemmet.

Foreldre må også passe på hvordan de selv oppfører seg. Jeg har selv opplevd at foreldre prater om at barna deres blir mobbet på skolen, men så mobber foreldrene selv. De snakker nedlatende om andre, klager på hvordan andre går kledd, ler av hvordan folk ser ut, hvordan de snakker, hvilken bil de kjører eller hvilken jobb de har. Foreldre er ikke noe bedre. Og jeg er sikker på at ganske mange foreldre der ute bevisst mobber andre, og bevisst oppfordrer sine barn til å gjøre det samme!

Mobbere tar liv

Mobbere har utrolig makt. De kan ødelegge andre. Mobbere tar liv. I dagens VG historien til Tine-Mari Lyngbø som ble mobbet. Nå sliter hun med sosial angst, selvskading og hun har hatt selvmordstanker.

15 år gammel satt hun på taket på det lokale kjøpesenteret og vurderte å hoppe. Mobberne ropte at hun bare måtte hoppe slik at «de ble kvitt henne». Det er grusomt at et ungt menneske skal måtte gå gjennom slike ting. Og ikke minst, hvilke følger det kan få. For Tine-Mari har det ført til depresjoner, selvskading og en ødelagt barndom. Det er grusomt! Det er grusomt at barn kan ødelegge andre barn på den måten.

Hvor kommer ønsket om å mobbe fra? Hva gjør at barn i barnehage alderen finner ut at de skal peke seg ut et offer som skal lide seg gjennom den tiden av livet som skal være gøy? Hvor er foreldrene til disse barna? Foreldre må da vite at slike ting skjer? I saken til Tine-Mari ble det innkalt til møte med samtlige foreldre, men kun én forelder møtte opp. Slikt er for slapt. Det er rett og slett jævlig dårlig gjort mot de barna som blir mobbet.

Jeg håper at alle de som på et tidspunkt har mobbet noen, leser historien til Tine-Mari, og at de gremmes. Jeg håper at de får dårlig samvittighet. Og at de klarer å ta inn over seg hva slike handlinger kan føre til. At det kan ødelegge liv. Det er ikke utenkelig at mobbeofre tar sine egne liv.

Mobbing på taes seriøst. Skoler må bli flinkere til å fokusere på det. Lærere må bli flinkere til å fange det opp. Foreldre må bli flinkere til å følge med på hva som skjer i barnas miljø. Foreldre må ta ansvar.

Tine-Mari: Du er kjempetøff som står fram med historien din! Det har helt sikkert vært viktig for mange mobbeofre og mobbere at du forteller hvordan det er å bli mobbet gjennom barndom og ungdomstid. Jeg beundrer deg!

Homofile foreldre

De siste årene har debatten om homofile foreldre rast. Det har vøært debatter, politikere har vært engasjerte, folket har vært engasjert. Avisene har vært fulle av innlegg. Holdningene til homofile foreldre har stort sett vært delt; de som mener at homofile foreldre er like bra for barnet som heterofile foreldre, og de som mener at homofile foreldre er galt for barna.

Mange motstandere mener at barn som vokser opp med homofile foreldre vil bli forvirret om egen seksualitet, egen kjønnsidentitet. Og ikke minst har mobbing vært et brukt moment i debatten.

I følge en artikkel fra Helsenett blir ikke barna negativt belastet av å vokse opp med homofile foreldre. Artikkelen påpeker også det som mange har sagt i flere år; det er ikke det å ha homofile foreldre som kan gjøre situasjonen vanskelig for barna, det er de utenforstående som laster barna med fordommer og fordømming.

 Andres fordommer og meninger om at barn tar skade av å vokse opp med homoseksuelle foreldre er således det største problemet for barna. Voksne heteroseksuelle har også en tendens til å påvirke sine egne barn, slik at disse preges av forestillinger om at det er feil eller ugunstig å vokse opp med homoseksuelle foreldre.

Det viser seg at det er få forskjeller for barn å vokse opp med homofile foreldre og heterofile foreldre.

Det vi alle vet, i alle fall de fleste av oss, er at det vil komme flere barn som har homofile foreldre. Den nye ekteskapsloven og endringene i barneloven gjør at det nå er lettere for homofile barn (spesielt lesbiske par) å stifte familie. Av den grunn er det viktig at samfunnet som helhet følger med og bidrar til at alle barn – uansett hvem foreldrene er – skal få en god barndom. Samfunnet har de siste årene vært i en positiv endring, og det blir bedre og bedre for homofile å leve livet sitt. Nå er det på tide å gjøre livet enkelt for barna.

Lager skoleball uten lesbisk elev

En lesbisk jente, Constance McMillen , fikk ikke lov til å ta med seg jentekjæresten sin på skoleballet. Etter protester fra McMillen og andre, samt at saken nådde mediene i USA, valge skolen å avlyse hele ballet. Nå har foreldrene til elevene ved skolen valgt å organisere et privat ball , uten å be Constance McMillen.

Denne saken er tragisk. Her er det en ung jente som er modig nok til å spørre rektor om det er greit at hun tar med seg jentekjæresten sin på ballet. Hun får negativt svar, og får etter hvert store deler av skolen «etter seg» fordi saken førte til at hele ballet ble avlyst. Så i stedet for å rose en så modig jente, som ikke vil finne seg i å bli diskriminert, velger altså foreldre og medelever å organisere et eget ball uten henne. Hvor er det blitt av medmenneskeligheten?

Her er det mange som burde det skamme seg.