Gammelt nytt

Vårt Land har i dag en artikkel om at enkelte land ikke vil frigi barn til adopsjon til eldre, enslige og homofile. Dette er ikke en nyhet. Dette har vært kjent i mange år. Det som har skjedd de senere årene, blant annet i Norge, er at flere nå har fått muligheten til å søke om å få adoptere. Men selv om man får lov til å søke så betyr ikke det at man får adoptere.

Og det er klart at det ikke er ok for enkelte land å adoptere bort barn til homofile, enslige og single. Det skyldes naturligvis det livssynet man har i sitt hjemland, blant annet at homofili er synd og unaturlig, og at folk over 45 år er urgamle.

Det store spørsmålet vil jo være om det bør skje noen regelendringer. Bør giverland senke kravene sine, eller bør de holde på kravene sine og på den måten hindre at flest mulig barn blir adoptert? Det er vanskelig å skulle gi noen svar på dette. For det er åpenbart at det er kultur og sosialiseringen som setter en stopper for den fulle forståelsen mellom adopsjonsland og giverland.