Arfan Bhatti er krass i sine ord om Norge og det norske samfunnet. Under den lille demonstrasjonen utenfor Stortinget fredag, uttalte Bhatti at nordmenns sikkerhet vil bli truet så lenge den norske regjering fortsetter med sin aggresjon mot det muslimske folk. Demonstrasjonen ble holdt for å vise misnøye med norske soldaters tilstedeværelse i Afghanistan.
Ut med grisen, skriver jeg. Og grisen er selvsagt Arfan Bhatti. Grisen som snøfter rundt om hvor ille det norske samfunnet er, om at PST burde bli straffet, som ikke takler fotografer, som skyter på synagogen i Oslo, som startet som ungdomskriminell og medlem i Young Guns. Denne grisen ønsker at sharialover skal komme til Norge.
Siv Jensen er tydelig i sin melding til Bhatti. Reis! Og jeg er så enig, grisen Bhatti bør flytte med det samme. Å forsøke å skremme det norske folket funker ikke.
Med et oppmøte på rundt 35 personer under fredagens demonstrasjon bør Bhatti spørre seg selv om hvordan han ønsker å få innført sharialover i Norge. Bhatti, grisen, for å få oppfylt drømmen din om å få leve i et land med sharialover bør du pakke sekken og komme deg ut av Norge! Den saken er ganske grei. Samtidig kan du tygge på samvittigheten din, om du har det da, om at du nå er med på å ødelegge for andre muslimer i Norge. Muslimer som ikke er ekstreme, muslimer som ønsker å leve side ved side av andre mennesker, til tross for deres tro.
Hva har Norge gjort mot Bhatti som gjør at han har endret seg slik den siste tiden? Har Bhatti funnet seg selv i sin reise gjennom den kriminelle verden, og tror at å anlegge svært skjegg skal gjøre han mer religiøs? Man kan jo lure på hvor tankene til denne mannen er. Men med en diagnose som dyssosial personlighetsforstyrrelse, som Berthold Grünfeld konkluderte med, kan kanskje den forklare en del av denne mannens handlinger og tanker? En syk manns handlinger og tanker, eller en gris sin hatske melding til det norske samfunnet?
Lesbos 