Vi lever i et sorteringssamfunn

Hvor ofte har vi ikke hørt politkere og andre som sier at vi ikke må komme til det punktet at vi blir et sorteringssamfunn. Her er det tydeligvis noen som ikke følger med. Vi lever jo i et sorteringssamfunn, og det har vi alltid gjort.

Mange setter likhetstrekk mellom sorteringssamfunn og retten til abort og surrogati. Motstanderne mot sorteringssamfunnet peker på det at man f.eks. ikke skal kunne velge ut hvilke barn man vil ha. Det blir sett på som negativt dersom kvinner, som får vite at de bærer på et foster som sannsynligvis har Downs, velger å ta abort. Disse kvinnene blir stemplet som personer som ønsker et sorteringssamfunn. Det å være for surrogati er også negativt. Da kan man velge ut egg og også om man vil sæd (sæddonasjon). Da sier kritikerne at man nesten sitter med lupe for å finne de personene med best egenskaper, for så å velge seg ut deres sæd og egg.

Til dere motstandere av sorteringssamfunnet; er dere altså ikke klar over at vi allerede lever i et sorteringssamfunn? Helt fra vi var små har vi blitt sosialisert inn i et sorteringssamfunn. Vi velger oss hvem vi vil være venner med. Vi har våre preferanser – vi sorterer. Når vi blir eldre velger vi hva vi liker og ikke liker. Hvem vi liker og ikke liker. Det å få barn (på den naturlige måten) er har et sterkt innslag av sortering. Først finner vi oss en egnet partner. Vi har selvsagt ulike kriterier og preferanser for hvordan partneren vår skal være, vi får ikke barn med hvem som helst. Det er vår menneskelige natur, vi sorterer. Alt fra hva vi spiser, hvem vi vil leke med, hvem vi vil sitte ved siden av på bussen, hvem vi vil bo sammen med, hvem vi vil ha barn med.

Hvorfor er det så vanskelig å tillate flere aspekter ved vårt allerede eksisterende sorteringssamfunn? Hvorfor er det enkelte som tror at de ikke deltar i sorteringssamfunnet?

Aborter må forebygges.

På verdidebatt.no skriver Dagfinn Høybråten at aborttallene har økt med 5,8 %, og at det i 2008 var 16054 aborter her til lands. KrF vil derfor satse konkret på disse punktene:

• Grunnlovslag om rett til liv.
• Fremme forslag om å øke forskningen på årsaker til abort.
• Øke engangsstøtten til kvinner uten rett på lønnet permisjon med 100.000,- til 133.000,-
• Øke støtten til Amathea, slik at de igjen kan bli et landsdekkende tilbud.

Jeg kan si meg enig i mye av det som Høybråten kommer med. Allerede nå vet man vel en del om hvorfor kvinner velger å ta abort, men forskning kan nok finne klarere svar. Rådgivning til gravide er viktig. Alle gravide bør ha et reelt tilbud om samtaler og rådgivning, slik at de får svar på alle de spørsmål de måtte ha. I motsetning til Høybråten vil jeg beholde abortloven. Men jeg kan godt tenke meg at det blir endringer på den. Et kjapt forslag er f.eks. det at man har regler for hvor mange aborter en kvinne kan få, slik at man forebygger misbruk av aborter.

Allerede nå bør man rette et mye større fokus på bruk av kondom og annen prevensjon, og mye bedre info på ungdomsskolen/videregående om konsekvensene av sex. Kanskje sex ikke er så kult lenger dersom man som 16 åring får vite hvor mye man muligens kan gå glipp av, ved å få ansvar for et barn. Og ikke minst bør man få info om abort, og at dette ikke er et prevensjonsmiddel, men noe som for mange er ubehagelig å gjennomgå.