Kristne leger vil ikke at lesbiske skal få barn

NRK melder i dag at Norges Kristelige Legeforening krever at leger skal ha rett til å si nei til assistert befrukting for lesbiske. Lederen sier at det beste for et barn er å ha både mor og far.

Cathrine Wilson har sjølv opplevd å bli avvist av fastlegen då ho spurte om assistert befrukting.
– Kvifor skal du det spurte den kvinnelege legen. Eg sat der med partnaren min og vart heilt paff. Eg vart uvel, det var ei riktig ubehageleg oppleving, fortel ho.
– Legen sa rett ut at barn burde vere forbeholdt forhold med ein mann og ei kvinne. Eg trudde legar skulle vere nøytrale, men i denne konsultasjonen følte eg ho såg på meg som feilvare, seier Wilson.

Dersom man har påtatt seg et yrke som lege, bør man helt klart kunne skille mellom egne personlige meninger og det å være profesjonell i jobben sin. Som lege møter man ulike mennesker, og det er klart at mange pasienter tar valg som leger ikke liker. Men en lege skal ikke drive med mobbing av pasienter av den grunn. Nå er det en lov som sier at lesbiske også har rett til å bli henvist til assistert befruktning. Da skal ikke leger være personlige og si at de tror på Gud og mener at et barn skal leve med far og mor.

Det aller beste er at leger blir registert i et system, slik at pasienter får opplyst om legen er for eller mot assistert befrukting for lesbiske. Da slipper lesbiske å møte leger som ikke orker å gjøre jobben sin, og leger slipper å møte lesbiske som ønsker seg barn.

Jeg lurer på hvordan disse legene oppfører seg dersom de har samtaler med unge mennesker, unge homofile, sier de til dem at de må slutte med syndene sine, eller holder de da kjeft og gjør jobben sin? Jeg håper at når jeg en gang går til legen og vil snakke om assistert befrukting, at legen ikke finner fram Bibelen, legger seg ned på kne og ber meg om å skifte legning. Jeg håper at jeg blir møtt med respekt og en verdig behandling.

Leger som har slike holdninger, at de mener at kan diskriminere enkelte pasientgrupper, har ikke det etiske og moralske grunnlaget til å kunne jobbe som leger. Dette begynner nærmest å minne om hvordan de svarte ble behandlet i USA og hvordan de svarte i Afrika ble behandlet av hvite settlere. Man har fått over- og undergrupper av pasienter, og tydeligvis havner lesbiske i den siste gruppen.

Homoseksuelle trenger ikke ekteskapet – de onanerer bare.

Nina Karin Monsen er tilbake for fullt. Denne gangen med nye spark til den homofile befolkningen. Kvinnen som fikk Fritt-Ord prisen er frisk i ordbruken sin. I dagens utgave av Dagbladet på nett kan man lese et svar Nina Karin Monsen har til LLH-lederen Bård Nylund.

Nina Karin Monsen skriver blant annet: » Homoseksuelle trenger intet ekteskap. Ekteskapet trenger ikke dem. Onani i enhver form er unødvendig å lovregulere. At Nylund er ekspert på dette feltet, tror jeg så gjerne. Det er alt hva homoseksuelle har å tilby.»

Jeg synes at det å skulle bruke den seksuelle akten som et argument for at ekteskapet skal gjelde mann og kvinne, ikke henger på greip med hva et ekteskapet er. Et ekteskap er ikke en sex-akt, som kun handler om menn og kvinner som har samleie med hverandre. Et ekteskap handler om å ha faste, trygge rammer rundt et parforhold. Nina Karin Monsen ser ut til å ha et seksuelt syn på ekteskapet. For henne er samleiet det viktigste fundamentet i et ekteskapet. Hvor er det blitt av kjærligheten? Tilliten? Gleden? Følelsene? Framtidsplaner? Nei da, så lenge man har samleiet på plass, så har man et ekteskap. Men trenger man å lovregulere et samleie?

Det overrasket meg litt at Monsen mener at onani er det samme som sex mellom to mennesker. Man burde jo tro at en voksen person klarer å se forskjell på sex og onani. Jeg er også enig med Monsen, og det er at onani ikke trenger å lovreguleres, det er soleklart. Men parforhold trenger å lovreguleres, og derfor har man blant annet ekteskapsloven.

Jeg vet ikke helt hva Monsen vil med sine ekstreme (rare) uttalelser om temaet homofili. Muligens vil hun få fram at hun ikke synes noe særlig om homofile parforhold, og det at noen homofile har barn. Men det er jo greit. Det som er så trist med Monsen, er hennes måte å uttrykke sine meninger på. En måte som gjør at meningene hennes forsvinner i skriblerier som ikke gir noen mening.

FrP – overgrepspartiet?

Først hadde FrP problemene knyttet til Terje Søviknes sin sengelek med en 16-åring. Nå er det Trond Birkedal som både har hoppet til seng med mindreårige, og også filmet nakne menn på badet.

Er FrP et overgrepsparti? Et parti hvor sentrale medlemmer ikke klarer å tenke med riktig hode? Ja, man kan jo begynne å lure. Et parti med dårlig moral er det i alle fall.

Det er jo selvsagt flott at dette kommer fram, spesielt med tanke på de som har blitt utsatt for disse overgrepene og krenkende handlingene. Men det blir jo spennende å se hva ledelsen i FrP velger å gjøre. Det er jo absolutt ikke bra at ledelsen skal ha hatt informasjon om dette som har skjedd. Slikt bør det være nulltoleranse for, og det burde vært meldt fra for lenge siden.

Nå gjenstår det vel bare å se om Siv Jensen igjen stiller opp på TV med tårer og gråt.

KrF viser sitt sanne jeg.

Hanne Marie Pedersen-Eriksen sto fram som homofil. Hun ville med det bevise at KrF er et tolerant parti. Men der tok hun feil. KrF viser igjen sitt sanne jeg. De har skviset ut flere personer som ikke følger den smale vei, sist med Inger Lise Hansen.

Hanne Marie ble i helgen skviset ut at Buskerud KrFs landsmøtedelegasjon. Det har vært en tradisjon og uskreven regel at ungdslederen i Buskerud KrF skal delta på landsmøtet til KrF.
Men ved valget i helgen for å stemme på hvem som skulle få lov til å fulle fem stoler under årets landsmøte, ble KrFU-leder Hanne Marie Pedersen-Eriksen vraget. Lederen for valgkomiteen, Kristian Hammervik er sikker på hvorfor hun ble vraget – hennes legning. Mange skal ha ytret at de ikke ønsker en lesbisk leder.

Dette viser igjen hvilket syn KrF ønsker å fronte. De vil ikke en gang godta at lesbiske og homofile har verv i partiet. Det er trist at ikke unge homofile velgere føler at de kan støtte seg på KrF. Det viser vel hvilke planer KrF har for tiden – å skape det til et gubbeparti med konservative meninger. Mobbing på høyt plan altså!

Rosabloggerene bør beskyttes mot seg selv

I dag kikket gjennom en del blogger som er tilknyttet blogg.no. Der er det mange unge jenter som blogger, noen av dem var så unge som 12 år. De fleste jentebloggene blogget om sminke, klær, gutter, musikk, kjendiser og slikt. Men én ting som overrasket meg, var hvor stygge enkelte bloggere var med hverandre.
Det florerte av kommentarer som var direkte stygge og mobbende, kun fordi man ikke likte det en annen blogger skrev. Hva er dette da? Er det vanlig at unge jenter og gutter har en slik tone til hverandre i bloggverdnen?

Det er klart det hender at det kommer noen kommentarer her og der som er litt kvasse og stygge, men er det vanlig at slikt forekommer ganske ofte blant rosabloggerne? Det var blant annet en kommentar som jeg bet meg merke i, det var en 18 år gammel kvinnelig blogger som skrev til en annen 18-åring at hun var stygg, emo, feit, ekkel og at hun håpet at hennes kjæledyr skulle dø. Hva faen? Hva skjer?

Er det vanlig at rosabloggere, unge jenter og gutter har en slik heslig tone til hverandre på nettet? Er det i frykt for å miste plassering på «topplisten» at man har en slik røff stil? Er det jakten på penger som skaper slike konkurranse, konkurranser hvor alt er tillat? Er det jaget etter berømmelse som gjør at spesielt unge jenter mister fotfeste og skrive alt som faller dem inn?

Og hva er greie med at unge jenter publiserer nokså lettkledde og utfordrende bilder av seg selv? Er det kun oppmerksomhet og antall klikk på bloggen som betyr noe?

Jeg synes at disse rosabloggerne bør beskyttes mot seg selv. Mange av dem står frem med fullt navn, adresse, og ikke minst disse utfordrende bildene. Tenker de ikke på hvilke negative signaler de sender ut?

Onanerte i kake

Noen elever ved en ungdomskole bakte en kake, som de hadde sæd i. Denne kaken serverte de til flere medelever, som spiste kaken. Senere kom det fram at sæd var én av ingrediensene.

Hva i svarte faen er som feiler slike ungdommer som dette? Det står i artikkelen til VG at de risikerer å få nedsatt ordenskarakter. De burde fått en skikkelig straff, ikke noe så pusete som nedsatt ordenskarakter. Det er slikt folk kan få dersom de kommer for sent til skolen. Disse har bevisst laget en kake med det formålet å la andre spise den. Ideelt sett burde de fått smakt sin egen medisin. Men så pusete som vårt samfunn er, så skjer ikke det. De burde fått store bøter, de burde ha blitt satt til å vaske skolen toaletter i flere uker, gjort rett og slett mye drittarbeid.

Hadde jeg vært av dem som spiste kaken, så hadde jeg gjort livet til disse guttene til et sant helvete i tiden fremover. Jeg hadde ikke vært fornøyd dersom skolen kun hadde satt ned ordenskarakter. Det bør minst føre til en anmeldelse.

Mobbing er et problem – hva skal man gjøre?

VG har den siste tiden hatt et fokus på mobbing. Mobbing er et problem for mange. Undersøkelser viser at nær 50 % av oss har blitt mobbet.

Det å bli mobbet er noe de aller fleste kan oppleve. Men det er helt klart enkelte grupper som er mer utsatt – og det er dem som skiller seg ut. Folk som er tykke, har rødt hår, fregner, er homofile, har liten av vekst, har rare klær, stammer, lesper, folk som er stille, folk som liker spesielle ting.

Homofile mobber de også, la det være klart. Men som gruppe blir de også mobbet ganske mye. Forklaringen på det kan være noe så enkelt som hevn og frykt for å bli oppfattet som homofil. Jeg har selv opplevd å bli mobbet. Ikke så mye, og ikke så lenge, men det var likevel en tøff tid. Det skjedde på barneskolen. Jeg var 10 år og hadde nettopp fått en ny venninne. Hun hadde nettopp flyttet til stedet der jeg bodde. Hun var sjenert, noe som er naturlig når man kommer et sted og ikke kjenner noen, og hun var stille. Men vi bodde nesten ved siden av hverandre, og slik ble vi godt kjent med hverandre. Men den største gjengen på skolen likte henne ikke, så de begynte å snakke stygt om henne, de kalte henne mange ting. Siden jeg var venn med henne ble jeg også kalt mange stygge ting. Jeg ble utestengt fra leker som de andre holdt på meg, fordi de ikke ville være sammen med meg, siden jeg var venn med «hun der». Dette foregikk ikke kun i skolegården og i fritiden, men også i klasserommet.
Både jeg og hun ble ekskludert fra grupper. Av og til var det slik at man skulle lage seg grupper og samarbeide, mens jeg og hun ble utelatt, og læreren måtte bestemme at vi skulle i den og den gruppen. Det endte alltid med at de i gruppen ikke ville ha meg eller henne der, og stemning ble nokså dårlig.

Etter en tid fikk mine foreldre vite at jeg ikke trivdes så godt på skolen lenger, og de sa fra til læreren. Etter en stund fikk alle foreldre et skriv om mobbing og at det ville ikke skolen ha noe av. Det ble så vanlig med «klassens-time» hvor læreren tok opp ulike tema, som f.eks. mobbing, og etter å ha pratet om det tok mobbing slutt. Klassen fikk bli bedre kjent med «hun nye», hun fikk flere venner, og jeg fikk tilbake mine tidligere venner. De siste årene jeg gikk på den barneskolen var det lite mobbing.

Det aller viktigste man kan gjøre for å bekjempe mobbing er å være åpen om det. SI FRA! Lærere må også bli flinkere til å tørre å diskutere det i klassen. Ta det opp generelt. Si hva som er greit og hva som ikke er greit. Gi gjerne reprimander til dem som mobber, et tegn på at slik oppførsel ikke tolereres. Involver foreldrene mer. Ta direkte kontakt med foreldre til dem mobber og dem som blir mobbet. Det er ikke alltid at foreldre vet eller forstår hvordan barna deres oppfører seg utenfor hjemmet.

Foreldre må også passe på hvordan de selv oppfører seg. Jeg har selv opplevd at foreldre prater om at barna deres blir mobbet på skolen, men så mobber foreldrene selv. De snakker nedlatende om andre, klager på hvordan andre går kledd, ler av hvordan folk ser ut, hvordan de snakker, hvilken bil de kjører eller hvilken jobb de har. Foreldre er ikke noe bedre. Og jeg er sikker på at ganske mange foreldre der ute bevisst mobber andre, og bevisst oppfordrer sine barn til å gjøre det samme!

Mobbere tar liv

Mobbere har utrolig makt. De kan ødelegge andre. Mobbere tar liv. I dagens VG historien til Tine-Mari Lyngbø som ble mobbet. Nå sliter hun med sosial angst, selvskading og hun har hatt selvmordstanker.

15 år gammel satt hun på taket på det lokale kjøpesenteret og vurderte å hoppe. Mobberne ropte at hun bare måtte hoppe slik at «de ble kvitt henne». Det er grusomt at et ungt menneske skal måtte gå gjennom slike ting. Og ikke minst, hvilke følger det kan få. For Tine-Mari har det ført til depresjoner, selvskading og en ødelagt barndom. Det er grusomt! Det er grusomt at barn kan ødelegge andre barn på den måten.

Hvor kommer ønsket om å mobbe fra? Hva gjør at barn i barnehage alderen finner ut at de skal peke seg ut et offer som skal lide seg gjennom den tiden av livet som skal være gøy? Hvor er foreldrene til disse barna? Foreldre må da vite at slike ting skjer? I saken til Tine-Mari ble det innkalt til møte med samtlige foreldre, men kun én forelder møtte opp. Slikt er for slapt. Det er rett og slett jævlig dårlig gjort mot de barna som blir mobbet.

Jeg håper at alle de som på et tidspunkt har mobbet noen, leser historien til Tine-Mari, og at de gremmes. Jeg håper at de får dårlig samvittighet. Og at de klarer å ta inn over seg hva slike handlinger kan føre til. At det kan ødelegge liv. Det er ikke utenkelig at mobbeofre tar sine egne liv.

Mobbing på taes seriøst. Skoler må bli flinkere til å fokusere på det. Lærere må bli flinkere til å fange det opp. Foreldre må bli flinkere til å følge med på hva som skjer i barnas miljø. Foreldre må ta ansvar.

Tine-Mari: Du er kjempetøff som står fram med historien din! Det har helt sikkert vært viktig for mange mobbeofre og mobbere at du forteller hvordan det er å bli mobbet gjennom barndom og ungdomstid. Jeg beundrer deg!