Kristne og andre religøse må ikke få adoptere

KrF er en av de som raser mot den nye ekteskapsloven, blant annet på grunn av dette med barna. Man sier noe sånt som at barn blir mobbet dersom de har homofile foreldre. For å snu litt på dette, for å se på dette med mobbing og hvem som blir mobbet.

 

I dag er det en adopsjonslov, som sier at heterofile som er gifte kan søke om adopsjon. Men burde man ikke ha forhindret at kristne får adoptere barn? Eller andre sterkt religiøse mennesker? Det er ingen hemmelighet at barn fra religiøse hjem ofte blir mobbet for det. Hvorfor sier ikke KrF noe om dette?

 

Forstår ikke KrF at barn som for eksempel har kristne foreldre blir mobbet som bare det? Eller er man for opptatt av alle andre at man ikke følger med hva som skjer foran sin egen nesetipp?

  

Enten må man være konsekvent og legge restriksjoner for alle foreldre som er på en slik måte at barna kan bli utsatt for mobbing og trakassering, eller så får man jobbe med mobbing generelt og forsøke på den måten å forhindre og forebygge dette.

La barna få lære om homofili!

Hva må gjøres for å kunne bryte ned foreldres og andre voksne sine fordommer mot homofili? Den saken er egentlig enkel. Man lar barna få lære om homofili på skolen, og da bør man begynne med det i barneskolen.

Nå er det sikkert noen som hisser seg opp og som mener at barn i barneskolen ikke skal få lære noe som helst om homofili. Men der er jeg altså helt uenig. Bare for å gjøre det helt klart, jeg mener ikke at barn på 9-10 år skal få lære om hvordan homofile har sex. Det er ikke det seksuelle jeg vil at barn på barneskolen skal få vite noe om.

Jeg ønsker at barn i den alderen skal få vite at det er naturlig at f.eks. to menn er kjærester. Det er naturlig at det finnes to menn som leier hverandre på gata, og det er naturlig at to kvinner leier hverandre på gata. Det er naturlig at to kvinner kan være kjærester, like naturlig som at en kvinne og en mann er kjærester.

Hvordan kan man lære barna dette?

Det kan man enkelt gjøre ved å ta opp temaet i de fleste fag, slik man allerede gjør ved heterofili. F.eks. i norskboka, hvor det kan komme historier om homofile par, og ikke bare om de familiene som har far, mor og to barn, eller de historiene som omhandler skillsmisse, eller historier om Fatima og Ali osv. I matematikken kan man lage noen regnestykker hvor det er Hans og Per som skal kjøpe bil, og Trine og Pernille som skal bygge hus. Noen få innslag her og der. Det er ikke nødvendigvis noe mer som skal til.

Hva oppnår man så ved å gjøre dette?

Man forklarer barn på en enkel måte, at homofili er naturlig, at det finnes, og at det ikke er noe ekkelt noe. Det er ikke noe som er så veldig spesielt. Man normaliserer det, og forhåpentligvis så mye, at barn og ungdom ikke lar seg påvirke av fordømmende foreldre og voksne. Man vil oppnå å sende ut signaler til guttene og jentene, som er forelsket i noen av samme kjønn, at det ikke er noe som kun gjelder dem. De er ikke alene. Og de er ikke unormale, ekle, stygge og rare.

På sikt vil man kanskje kunne bryte ned en del av den mobbingen som foregår rundt om i skolegårder. "Homo" er et velkjent og velbrukt skjellsord. Kanskje vil "homo" bli like uinteressant å bruke som skjellsord som "hetero"?

Og man vil på denne måten kanskje kunne få ned de uhyggelige selvmordtallene som er blant unge homofile. Noe som er kjempeviktig!

Enig/uenig?