Religiøse er mer egoistiske enn andre.

Religiøse folk, spesielt enkelte av dem, prater ofte om hvor snille og hjelpsomme de er. De har mye mer empati enn oss ikke-religiøse. Vi har vel alle vokst opp med en forståelse om at religiøse mennesker er så mye mer generøse enn de som ikke går ofte i kirken eller i moskeen. Kollekten er jo et kjent fenomen i kirken.

I går kom nyheten om at Israel-vennene ikke ville støtte årets TV-aksjon, fordi det var Norsk Folkehjelp som stod bak. Generøsiteten var tydeligvis selektert til enkelte grupper. Dette var dog litt overraskende for meg, som hele tiden har trodd at religiøse mennesker elsker å vise empati og nestekjærlighet for folk som har det vanskelig. Men så feil kan man altså ta.

Forskning viser at religiøse mennesker faktisk er mer egoistiske enn andre. Det stemmer det at religiøse gir mer ved innsamlinger, men det gjelder når de er situasjoner hvor deres hjelp (f.eks. pengestøtte) får dem til å se gode ut, både for dem selv og for andre. Det viser seg nemlig det at religiøse mennesker ikke har mer empati for andre enn det ikke-religiøse mennesker har. Det er altså en større sjanse for at religiøse mennesker hjelper andre, når det er en fordel for dem selv. Man kan tenke seg det at religiøse gir penger til en innsamling, fordi de da vil føle seg bra, og fordi det signaliserer til de som er rundt dem, at de er gode mennesker. Dette er egosime. Kanskje har ikke folk tenkt så mye på dette, men det er ikke utenkelig at enkelte religiøse (og andre personer) er bevisste sine handlinger, og vet hvorfor de velger å gi hundrelapp mer enn naboen. De gir kanskje ikke den ekstra hundrelappen fordi de vil, men fordi de vil komme i et bedre lys enn naboen.

Dette viser såklart at religiøse er som alle oss andre, mennesker. Men det viser også en annen ting, nemlig det at religiøse mennesker ikke har monopol på empati og nestekjærlighet. For enkelte religiøse ser til tider ut til å tro at de selv er de mest empatiske menneskene som finnes. Men så viser det seg altså, at de ikke er så empatiske likevel, kun egoistiske skapninger som alle oss andre.

Når homofile ødelegger for seg selv.

Trond Birkedal står fram som homofil. Nå angrer han på at han fikk utløp for driftene sine ved å filme unge menn på badet sitt.

Personlig er jeg ikke overrasket over at han står fram som homofil. Det som overrasker meg er at han, som tross alt er en voksen mann, ikke har gjort det tidligere. Hvordan kan det ha vært lettere å gjøre straffbare handlinger mot unge menn, enn å stå fram som homse?

Det som er så synd med slike saker, er at folk kanskje får et syn på homofile menn som «rovdyr» som jakter på unge menn. «Rovdyr» som kun tenker med det minste hodet. «Homser tenker kun på sex!». Det er en uttalselse som er ganske vanlig. Mange tror det. Mange tror at homofili kun handler om det seksuelle, om hvem man vil knulle med. Homofile som begår seksuelle overgrep er med på å fyre opp under de forestillingen. Trond Birkedals oppførsel har også vært med på å øke det negative synet på homofili. Jeg er sikker på at det er mange som nå tenker at slik er de homofile. For saker som dette vil man huske i lang tid.

Etter å ha lest utdrag fra intervjuet med Birkedal, så virker det som om han legger skylden på sin atferd på det faktum at han er homofil. Hva er det da han sier om det å være homofil? At det å være homofil er så tøft at da må man gjøre overgrep? For meg virker det slik. I tillegg virker det som om Birkedal har en oppfatning av homofile menn som feminine. Det stemmer naturligvis ikke. Som om det er knekken i håndleddet og grand prix-sangene som avgjør om man er homse eller ikke. Forklaringen blir for enkel dersom det kun er legningen som er årsaken til hans atferd. Da blir det som å si at homofili er det samme som driften for å begå overgrep/lovbrudd.

Dersom dette hadde skjedd i USA eller i land hvor homofili ikke er akseptert, så kunne jeg til en viss grad ha forstått vedkommendes atferd. Men i Norge, på denne tida, burde det vært umulig å begå slike handlinger fordi man er homofili og ikke liker det. Norge er et land hvor homofili er akeseptert, selv om det selvsagt finnes folk som ser på det som den store stygge ulven. Å være en offentlig person i Norge og homofil er da ikke noe problem. Men det er klart, miljøet man vanker i har mye å si. FrP sitt miljø er nok ikke det beste å holde seg i, dersom man er homofil. Det norske samfunnet som helhet har ingen problemer med homofile.

Når homofile ødelegger for seg selv. Det er det dette handler om. En minoritet som i mange år har kjempet for sine rettigheter og aksept. Som har jobbet knallhardt for å bli sett på som vanlige, normale mennesker. Og så skal det bare noen få mennesker til for å skitne det til. Det blir som med innvandrere. Mange av dem er gode mennesker, men det skal bare noen få jævler til, voldtektsmenn, ranere, mordere, smuglere, før man endrer synet på dem. Noen få jævler som ødelegger for alle andre.

Om man skal finne noe positivt i Birkedalsaken, så må det bli at andre i samme situasjon tenker seg om, før de gjør ting de vil andre på. Før de ødelegger for andre enn seg selv. Det er forferdelig at andre skal måtte lide for at enkelte homofile ikke klarer å «hoppe ut av skapet» eller ikke klarer å leve med legningen sin.