La eldre og syke bo på hotell

Carl I. Hagen vil at hoteller som har ledige rom, skal ta inn syke og eldre som ikke har plass på sykehus eller sykehjem. Hagen mener at hoteller har det som sykehjem og sykehus har, med unntak av helsepersonell.

Carl I. Hagen har vært og er fremdeles en person som snakker veldig høyt om sine ønsker for de eldre. Og jeg er glad for at det er de som snakker høyt for denne gruppen. Men dette er et virkelig bomskudd. Det er klart at syke og eldre ikke bare kan plasseres på hoteller, fordi de har ledige rom. Hoteller er ikke sykehjem. Jeg vil påstå at et gjennomsnittelig hotellrom ikke er tilpasset pasienter og beboere som bruker rullestol og ståheis. Og jeg tviler på at badene er utstyrt på en slik måte at man får inn både en ståheis, rullestol og helsepersonell/assistent for å hjelpe beboeren. For å få dette til må man bygge oom hoteller slik at de kan tilpasses pleietrengende. Og dersom det må til, så kan man like gjerne bruke de ressursene på å bygge flere sykehjem.

Det som Carl I. Hagen tar opp er et viktig tema, nemlig syke og eldres rett til å ha verdige liv. Og sykehjemsplasser er det mangel på. Og det burde selvsagt vært plass til alle dem som trenger sykehjemsplass. Dessverre er det ikke slik. Man har ikke penger til å drive sykehjem. Man har ikke penger til å bygge sykehjem og dersom man har penger til det, så er det uoverstemmelser som gjør at fint lite blir gjort.

Det er klart at det fortvilende å se at eldre som virkelig trenger hjelp, ikke får hjelp. Og det er klart at man da vil finne nye løsninger. Men hotell med sykehjemsplasser vil vi nok ikke se med det første, eller hva Carl I. Hagen?

Idioter på tur

Så har det skjedd igjen, turister som faller ned i fosser og utenfor fjellstup. Turister som kun skal se litt ekstra på det vannet (ja, det er bare vann) som faller ned. Her ser man et prakteksempel på disse idiotene. Man kan selvsagt ikke holde seg bak gjerdet, man må over det og helt ned på kanten. Barna må også med.

En kvinne skulle bare ta bilder av Vøringsfossen, lente seg over kanten og falt. Hun døde. Dette var en voksen kvinne. I går på nyhetene intervjuet man turister ved Vøringsfossen, og flere turister mente at man burde sette opp gjerder rundt området, slik at fotokåte turister ikke ble for ivrige og nesten hiver seg over kanten. Ordføreren i Eidfjord ville ikke sette opp noe gjerder. Nei, hvorfor skulle han nå det. Folk må da forstå at enkelte steder går man bare ikke. Faller man, ja da faller man lagt. En mann i intervjuet sa at det burde gjerdes inn fordi det var ofte slik at både hunder og barn sprang ut av bilen og mot kanten. For det å passe på sine egne barn og hunder, det klarer man naturligvis ikke selv.

Norsk natur er vakker. Norsk natur er også farlig, spesielt for folk som ikke forstår at man ikke kan oppføre seg som idoter når man ferdes i naturen.

Hva kan så gjøres for å forhindre at disse idotene setter seg selv og andre i fare? Kanskje man må begynne å tjore dem fast som hunder, og passe godt på dem. Man skulle jo tro at de fleste voksne som ferdes ved slike stup klarer å lese de skiltene som står der. Og ikke minst at de forstår at man ikke går helt ut på kanten. Men så feil kan man altså ta!

Retten til å dø.

Skal man selv få bestemme når man vil dø? Fylkeslaget til Human-Etisk forbund i Rogaland vil nå jobbe for at aktiv dødshjelp skal bli lovlig i Norge.

«loven endres slik at uhelbredelig syke mennesker i terminalfasen, med store lidelser og/eller hjelpeløshet, skal kunne få bistand til å avslutte livet dersom de utvetydig ønsker det (…)».

Hvorfor skal man ikke få lov til å selv å velge den smertefrie måten å dø på? Man har en dødelig sykdom, man har kun noen uker igjen å leve. Smertene er store, man har ikke lenger ett liv. Det eneste man venter på er å få dø. Hvorfor skal slike pasienter tvinges til å leve helt til kroppen sier stopp? Hvorfor skal ikke terminale pasienter selv få lov til å bestemme når de skal dø? Hva er egentlig forskjellen mellom aktiv dødshjelp og naturlig død? Forskjellen er den at ved naturlig død, så vil man lides til døden (dersom man har en sykdom som fører med seg store smerter), mens ved aktiv dødshjelp så slipper man den fysiske og psykiske smerten ved det å vente på døden.

På sykehjem i Norge bruker man passiv dødshjelp, det vil si at man f.eks. slutter å gi ernæring og væske til terminale pasienter. Hva om de som ønsket det, i stedet fikk en sprøyte med dødelige medikamenter, og på den måten slapp det å måtte bli liggende og bare vente.

I de etiske retningslinjene til leger står det følgende:

§ 5.
Legen må ved livets avslutning vise respekt for pasientens selvbestemmelsesrett. Aktiv dødshjelp, dvs. tiltak som har til hensikt å fremskynde en pasients død, må ikke anvendes. En lege må ikke hjelpe pasienten til selvmord. Å avslutte eller ikke sette i gang hensiktsløs behandling, er ikke å regne som aktiv dødshjelp.

En pasient, en døende pasient står altså uten rettigheter. En døende pasient som vil kjempe for å leve, han/hun skal få lov til det. Mens en pasient som ønsker at døden skal komme raskere, han/hun må bare vente. Vente med smerter. Vi vet alle at døden vil komme, så hvorfor er vi da så redde for det at folk som skal dø uansett hva en gjør, skal holdes lengst mulig i live?

Motstandere av dødshjelp mener at man heller skal hjelpe den døende den siste tiden, da blant annet ved smertelindring. Hva så om dette ikke hjelper? Skal man den siste tiden man lever være så neddopet på morfin at man ikke kan kjenne noe som helst. Er det en verdig måte å avslutte livet? Og med hvilken rett skal andre fortelle en terminal pasient at det beste er at du bruker dine siste dager på å bli neddopet, slik at du klarer å holde ut smertene litt til. Er det humant?

Det bør komme en ordning for terminale pasienter. Man bør selvsagt være sikker på at den som ber om å dø gjør det av egen fri vilje. Vi er mennesker som bestemmer ganske mye over vår egen kropp. Selvmord er lovlig i Norge, men når man er syk og terminal, så skal absolutt alt gjøres for å holde en live. Hvorfor?

Skal vi ha flere narkomane?

I går kom Thorvald Stoltenberg, Kofi Annan og Richard Branson med en rapport hvor de konkluderer med at narkotikakrigen er tapt. Nå mener de at man skal legalisere narkotika, og i alle fall cannabis. Nå kommer det kritikk mot Thorvald Stoltenbergs forslag, blant annet fra KrFs Knut Arild Hareide.

«- Jeg har stor respekt for Kofi Annan og Thorvald Stoltenberg, men når det gjelder å forstå hvorfor ungdom begynner med dette – der er vi uenige. En legalisering vil gi flere rusmisbrukere, øke forbruket av narkotika og føre enda flere inn i narkohelvete.»

Jeg er helt enig med Hareide. Legalisering vil føre til flere narkomane. Flere vil kunne utvikle avhengighet som igjen fører til både psykiske og fysiske problemer. Ikke minst vil dette kunne utvikle seg til å bli et enda større samfunnsproblem enn det er i dag. Allerede i dag er kjøring av bil i påvirket tilstand et problem, noe som selvsagt kommer til å øke dersom man legaliserer cannabis.

Man må gjerne ta i bruk cannabis til medisinsk behandling, men det blir galt dersom den vanlige mannen i gata plutselig skal få lov til å ruse seg på cannabis og andre narkotikse stoffer. Blir det en realitet så får vil vel overfylte sykehus av folk med overdoser og andre skader som følge av narkotikabruk. Poltiet må oftere stoppe rusede sjåfører, økning av vold og drap vil være en konsekvens, og dårligere livskvalitet for dem som utvikler rusproblemer. Det er selvsagt ikke noe som man bør gå inn for.

Nei, vi skal ikke ha flere narkomane. Man bør heller endre på den narkotikapolitikken som man har nå, og ikke bare gi opp kampen.

Bør narkotika legaliseres?

Narkotikapolitikken må endres! Det hevder tidligere FN-sjef Kofi Annan, Thorvald Stoltenberg, og Virgin-sjefen Richard Branson.

«Avkriminaliser cannabis, legg nulltoleranse-tankegangen død og ikke straff personer som bruker narkotika.»

Det er Global Commision on drug policy som kommer med nye forslag til narkotikapolitikken. Kommisjonen mener at den narkotikapolitkkken som har blitt ført de siste årene ikke gjør noe for å bekjempe narkotikaproblemet. Narkotikapolitikken fengsler folk, ødelegger folks liv, ødelegger familier. Fengslene blir overfylte av «dophuer». Kommisjonene mener at å avkriminalisere bruk av narkotika, så vil det føre til mindre stigmatisering av narkomane. Videre mener kommisjonen at man bør vurdere å legalisere narkotiske stoffer, f.eks. cannabis.

«Å behandle narkomane som pasienter i stedet for kriminelle er også noe Stoltenberg & co ønsker at verdens regjeringen bør gjøre.»

Kommisjonen trekker fram at utdeling av heroin er lovlig i Sveits og i Canada, noe som har vist seg å være et bra tiltak. Utdeling av rene sprøyter (slik som her i Norge) er også regnet som et bra tiltak, spesielt med tanke på at dette minker riskioen for smitte (HIV, Hepatitt).

Jeg mener at dette er feil vei å gå. Ved å legalisere skaper man et samfunn hvor det er greit å ruse seg. Dersom cannabis skulle bli legalisert, hvor mange vil da ruse seg på dette? Antageligvis flere enn dem som allerede gjør det. Det vil, naturligvis, føre til at man kan risikere at folk ruser seg på upassende tidspunkter, f.eks. mens de er på jobb, mens de kjører eller mens de er sammen med barn. Dette er en uheldig utvikling. Man kan ikke bare gi opp og si at når vi klarer å forhindre utviklingen av bruken av narkotika, ja da får det bare bli lovllig. Som om det skulle løse noe som helst. Hvordan skal man i det hele tatt kunne legalisere det? Hvem skal selge cannabis? Rema 1000? Eller en hvilken som helst selger? Dersom det blir legalisert er det klart at flere kriminelle vil styrte til Norge for å bli rike.

Jeg har heller troen på en politikk som skiller mellom de som har et narkotikaproblem (avhengighet) og de som har et mer festproblem knyttet til narkotika. For de tunge misbrukerne bør man muligens gi narkotika, slik som i Sveits, at de får heroin og at de slipper å slite seg ut hele dagen for å få nok inntekt til å få sin daglige dose. Når avhengigheten er så stor at man selv ikke klarer å komme seg ut av narkohelvete, ja da har man en sykdom, på lik linje med alkoholisme. Men det blir galt at unge menn og kvinner skal få lov til å ruse seg, bare for å ha det litt gøy. Om man da skulle starte å legalisere cannabis, hva blir da det neste? Vil ikke terskelen bli lavere for å teste ut flere ting, legalisere andre typer narkotika?

Man må skille mellom sykdom og fest. Man må skille mellom hvorfor man bruker narkotika. Er det for å få en rus for at festen skal bli bedre, eller er det for å klare seg gjennom hverdagen? Noen mener jo at cannabis ikke er farlig. Mulig det, men å være ruset, hva nå enn man er ruset på, kan helt klart føre til farlige situasjoner.

Legalisering av narkotika? Absolutt ikke. Men at pasienter (tunge rusmisbrukere) får utdelt heroin bør absolutt vurderes, det for å gi disse pasientene et verdig liv.