Carl I. Hagen gir ris til egen ræv.

Jentene på Toten, er et program som har blitt vist på NRK i vinter, har nå skapt debatt. En av jentene, Lise Lindalen, er ekssvigersønn Lars til selveste Carl I. Hagen. Etter at serien ble sendt har Hagen valgt å stå fram og fortelle om datteren sin som føler seg lurt, og om barnebarn som er livredde for å bli sett sammen med sin far når han er i kvinneuttrykk. Om barnebarn som gruet seg til serien skulle komme på skjermen.

I stedet for å ta dette innad i familen, har Hagen valgt å blåse dette opp i en kronikk i Aftenposten. I dagens papirutgave har hans datter valgt å stå frem og fortelle sin historie. Jeg vet ikke helt hva familien Hagen ønsker å oppnå ved dette. Opp med hånden alle dem som visste at Lise Lindalen var gift med Hagens datter! Ingen hender…se det ja. Hvem visste vel det? Nå vet vi alle det. Takket være Carl Ivar Hagen. Godt jobba Carl. Dette er ingen sak for offentligheten. Dersom Lise og Carls datter Camilla har problemer, så er det de som skal løse det, ikke offentligeheten. Det ser kun ut som om Hagen & co kun er ute etter å sverte en enkeltperson, en person som er far til Hagens barnebarn. Dersom disse har problemer med at Lise ikke stod frem som transe før de fikk barn, så er det en sak innad i familien. Det er galskap å bringe slike saker ut i offentligheten.

Den personen som har skapt blest om Lise Lindalen og hennes barn er Carl – den Carl som klandrer Lise for å gjøre det samme. Jeg har selv sett hele serien, Jentene på Toten, og har ikke ut fra det programmet forstått at Lindalen er far til Hagens barnebarn. Og jeg er sikker på at det var ganske få av oss tv-titterne som var klar over det, før kronikken til Carl I. Hagen kom på trykk.

Jeg lurer på hvordan disse barna har det nå? Nå vet jo alle hvem de er, og hva som foregår i familien deres. Ja, det er nok festelig!

Reklamer

Lærer banket elev – kan fortsette som lærer

Læreren ble filmet mens hun banket opp en vettskremt elev. Den kvinnelige læreren fikk sparken. Dessverre kan læreren fortsette sin karriere andre steder.

Lærere som slår sine elever burde blitt svartelistet, og aldri fått muligheten til å jobbe med barn. Mennesker som ikke klarer å regulere aggresjonen sin på en fornuftig måte har ingenting på skoler å gjøre.

De kristne lyver!

I dag på verdidebatt.no har Øyvind Benestad skrevet et innlegg om homoeventyr i barnehagen. Hele innlegget hans kan leses her

Benestad skriver blant annet dette:
Bør norske barn utsettes for en radikal homoideologi i barnehagen? Bør 4-åringer via eventyr og billedbøker hjernevaskes til å mene at far eller mor er overflødig, og at foreldre uten problem kan byttes ut med en person av motsatt kjønn? Ja, mener regjeringen. De synes det er viktig og sunt for 4-åringer å lære at norske barn ikke lenger har rett til både mor og far.

Statens nye samlivsideologi presser alle norske barn inn i et nytt og krevende prosjekt. Fra de er 3-4 år gamle forventes det at de stadig spør seg selv: «Er jeg hetero, homo, bi eller poly? Skal jeg gifte meg med en mann eller en dame?» Hos mange barn og unge vil dette uten tvil føre til forvirring og usikkerhet, problemer i utviklingen av selvbilde og identitet, eksperimentering og utprøving.

Jeg vil kommentere litt av det som Benestad skriver. Benestad stiller spørsmål med om barnehagebarn skal hjernevaskes til å tro at mor eller far er overfødig. Hvem er det som sier at mor og far er overflødig? Er det det disse eventyrene sier? Nei, det de sier er at det finnes flere variasjoner i samfunnet enn den tradisjonelle mor-far-barn relasjonen. Man vil speile samfunnet, man vil vise at det er andre familiesammensetninger. Nå er det f.eks. vanlig med både steforeldre og stesøsken. Dette er jo noe som er tilgjengelig i barnehagen, man ser det, man blir også vant til det. Og det er vel ingen som lenger rynker på nesen når Per sier at mannen som leverer han i barnehagen ikke er pappen, men stepappen. På lik linje som utenlandske navn, gjerne muslimske, har blitt presentert i bøker. Det er for å gjøre innvandringen mer synlig og vanlig. Gjøre det mindre fremmed og skummelt. Det er ikke slik at selv om man skriver om innvandring, så skulle plutselig alle familier bli innvandrere, eller lever som en innvandrerfamilie. Ei heller at alle skal skille seg, slik at alle barn også skal få muligeheten til å ha stesøsken, steforeldre og halvsøsken. Men når det kommer til homofili, ja da skal visstnok det ha så stor kraft, at da vil man bli hjernevasket til både det ene og det andre.

Videre skriver Benestad at det nå forventes barn som er tre-fire år skal stille seg selv spørsmål om hvilken legning de har. Hvor har han så dette fra? Det er vel ingen som har et slikt ønske. Det man ønsker er å gjøre homofili kjent, og nei, jeg mener ikke sex. Jeg mener begrepet homofili, slik at den jenta og den gutten som oppdager at han eller hun er homofil, ikke skal bruke mange år på å lure på om de er normale. Det er det man ønsker. Man ønkser å gjøre hverdagen lettere for unge homofile. Tenk om jeg, da jeg var fire-fem år, hadde hørt om homofili, hadde visst at det var noen andre enn bare lille meg, som også fikk sommerfugler i magen når de så søte jenter. At det fantes voksne mennesker, kvinner som levde sammen med kvinner, og menn som levde sammen med menn. Hadde jeg bare fått visst at det var noen som var slik, ja da hadde flere år med engstelse og skam vært borte fra unge skuldre. Skuldre som allerede bar mange kilo for mye.

På diskusjonsforumet er det til og med noen som tror at man skal bringe inn seksualundervisning i barnehagen. Akkuart som homoeventyrene i barnehagen skal handle om pikksugende homser og fitteslikkende lesber. Hvorfor skal man tro at når homofili blir nevnt, og til og med så uskyldig som en prins som vil finne seg en annen prins (og ikke en prinsesse), automatisk handler om seksualitet og sex? Hvorfor gjør det ikke det når det handler om prinser og prinsesser som finner hverandre? Hvorfor skal voksne, og spesielt kristne vokse, være så forferdelig sexfikserte?

De kristne lyver. De får det til å høres ut som om disse eventyrene er rene pornografiske eventyr. De gjør hva de kan for å få homofili til fremdeles å være noe som skal gjemmes bort i den innerste, mest støvete kroken som finnes.

Homoeventyr i barnehagen

Nå vil regjeringen at barna i barnehagen skal få innblikk i det mangfoldet som er i samfunnet. Blant annet skal de få lære om homofili. Altså, ikke slikt som sex og sånt, som sikkert mange vil tenke på når homofili blir nevnt. Nei da, de skal få høre eventyr om prinser som heller vil gifte seg med en prins og ikke en prinsesse. Det er ikke mer innviklet enn det.

Dette er som musikk for mine ører. Dette er et viktig tiltak. Det er ikke bare homofili som skal skildres, men også kvinner som redder menn, eller konger som vil tilbringe tid samme med barna sine. Det er historier som skal vise barna hvordan samfunnet er. Vise at det finnes et mangfold.

Tiltak som dette er noe jeg selv har etterlyst. Det å få høre om Hans og Petter som gifter seg er viktig. Jeg har selv gått i barnehage og på skole, og jeg har aldri sett eller hørt historier som henviser til homofili. De eneste gangene homofili har blitt nevnt er i forbindelse med seksualundervisningen og ved samtale om SOS (seksuelt overførbare sykdommer) og HIV/Aids. Da er det ikke så lett å godta hvem man er, når det man er noe som blir nevnt i forbindelse med SOS og seksualundervisning. Ved å la homofili bli normalisert på lik linje med heterofili og f.eks. innvandrere, vil det ikke bli noe stor sak dersom Stine forteller sine venner at hun ikke er forelsket i Pål, men i Trine.

Homoeventyr i barnehagen, JA TAKK!

Nytt fengsel til utlendingene

I Halden har man nettopp åpnet et flunkende nytt fengsel. Fengselet er så fint at de innsatte ser på det som et hotell. De fleste av de innsatte, så mange som sju av ti, er utlendinger.

Disse utlendingene, som har forbrudt seg på Norsk lov, får «straff» i form av hotellrom med flatskjerm, eget bad og aktiviteter. Litt av en straff ja. Er det rart at disse utlendingene begår lovbrudd? Selvsagt ikke. Som takk får de tak over hodet, mat på bordet, underholdning og sosial kontakt, kosing og dulling. Ikke verst! Godt jobba!

De aller fleste mener nok at de som bryter loven trenger en straff. Straffen skal svi, viss ikke er det ikke noen vits i å ha straff. Da kan man legge ned fengslene, la de eldre flytte inn dit og bli skikkelig dullet med. Forbryterne kan heller få et klapp på skuldra neste gang de voldtar, dreper og stjeler. Men nei da, man bruker mange ressurser og penger på å lage flotte fengsel, som oser av luksus, og som nesten gjør at undertegnende kunne tenkt seg en tur innenfor murene.

Skal man straffe dem, så kan man sende dem til sykehjemmene rundt omkring. La dem bo på dobbeltrom, få tørre skiver til frokost og kvelds, den samme smakløse middagen, og bleier på. Gjerne også helt likt undertøy, og ikke minst dusj kun én gang i uken. Ikke noe særlig besøk heller, og den eneste gleden for dagen er den vaffelbiten med en desj syltetøy man får til kaffien.