Dag Frøland er død.

Dag Frøland døde i dag. De siste årene har flere av våre folkekjære skuespillere og revyartister gått bort. Heldigvis forsvinner ikke de gode minnene og morsomhetene.
Her er et morsomt minne om Dag Frøland. Nyt og le:)

Reklamer

HIVNorge forlanger at HIV-positive får assistert befruktning.

HIVNorge reagerer på at HIV-positive ikke får tilgang til assistert befruktning. Organisasjonen har nå anmeldt norske myndigheter for diskriminering.

I fjor ble to par nektet assistert befruktning fordi den ene parten var smittet av HIV, og på grunn av dette tenner HIVNorge på alle plugger. Årsaken til den strenge loven er frykt for at barnet kan bli smittet dersom kvinnen er HIV-positiv, eller at kvinnen skal bli smittet av mannen, dersom det er han som er HIV-positiv. Risikoen for at barnet skal bli smittet er under 2 prosent. HIVNorge mener at 2 prosent ikke er så mye, (lav risiko) og meldte derfor saken inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet.

HIVNorge mener at det å leve med HIV er det samme å leve med sukkersyke, og at de største utfordringene ikke er sykdommen i seg selv, men samfunnets mangel på kunnskap. Professor Stig Førland deler HIVNorge sitt syn.
Lederen for Bioteknologinemnda har et annet syn på saken, og sier at risikoen for barnet er avgjørende.

Selv om risikoen for at barnet skal bli smittet kun er 2 prosent, er det jo veldig leit dersom barnet skulle få HIV. Og da er det vel ikke diskriminerende å nekte HIV-smittede par assistert befruktning? Dette blir det samme som ved andre sykdommer som barn kan få via foreldre. Noen foreldre tenker faktisk på sitt avkom i slike saker, og velger derfor å ikke få biologiske barn. Burde ikke HIV-positive også gjøre det samme? Ofre barna noen tanker, og spør seg om et barn vil sette pris på å bli født med HIV, til tross for at foreldrene var klar over risikoen for at barnet kunne være HIV-positiv.

Lydloggen i ambulansesaken. AMK gjør ikke noe galt.

Den første samtalen er i utgangspunktet grei, men utvikler seg raskt i feil retning. Operatøren får først ganske lite informasjon, og stiller forståelig nok spørsmål om hvorfor de trenger ambulanse. Innringeren hisser seg opp, og operatøren kommer ikke til orde, og får heller ikke den informasjonen som han spør om.

Neste samtale er noenlunde lik den første. Mannen ringer, får kontakt med AMK, og AMK spør igjen om hva som skjer. Mannen klarer denne gangen å si litt mer om situasjonen, men ender opp med å bruke unødvendig grov språkbruk samt hisse seg opp.

Den tredje samtalen er ganske rotete. Masse bråk, skriking, operatør som spør om hvem som er syk, og mannen som skjeller ut operatøren. Mannen klarer til slutt å få fram at det er svigermor som er syk.

Den fjerde samtalen starter med mye bråk. Operatøren er noe avvisende, sier at han ikke vil prate med vedkommende når han oppfører seg slik. Trusslene kommer nå, noe som kan oppfattes som drapstrusler.
AMK gir beskjed om at politiet er på vei.

I den femte samtalen er det en kvinne som kontakter AMK. Hun klarer å forklare situasjonen kort og greit, og får beskjed om at både ambulanse og politi er på vei. Operatøren forklarer hvorfor politiet også kommer.

I den neste samtalen er det mannen som ringer på nytt. Han får beskjd om at ambulansen er varslet og på vei. Operatøren fortelle hva mannen må gjøre for å hjelpe den syke kvinnen. Mannen som ringer sier at han ikke kan det, siden han ikke er på samme sted som den syke kvinnen.

Den sjuende samtalen er det igjen skrik og skrål. Mannen sier kun området som han ringer fra, ikke adressen. Operatøren ber om adressen, og får den til slutt. Hun sier at hun ikke hører hva innringeren sier, og sier på nytt at politi og ambulansen er på vei. Operatøren blir skjelt ut.

Den åttende samtalen er roligere. Innringeren spør om hvor ambulansen er, og får beskjed om at amulanse og politi er på vei.

Hva som skjer etterpå, vet de fleste av oss. Politiet kommer, får etter hvert konkret informasjon om hva som har skjedd, og ambulansepersonellet får komme til og gjøre jobben sin. Dessverre er den syke kvinnen allerede død.

Har AMK gjort noe feil her?
Jeg mener at de ikke har det. Helt fra første samtale forsøker operatørene på AMK å få tilstrekkelig informasjon. I stedet for å få det, blir de skjelt ut på det groveste, og det kommer også noe som kan tolkes som drapstrusler. Man kan jo selvsagt forstå familien sin situasjon, og deres frustrasjon. Men det er vel heller ikke vanskelig å forstå AMK. Jeg regner med at AMK må ha informasjon om hva som skjer, hvem som trenger hjelp og ikke minst hvorfor. Det skjer nok ofte at AMK får inn tulletelefoner og derfor trenger nødvendig informasjon for ikke å bruke livsviktige ressurser på tulletelefoner.
I denne saken var det altså ikke en tulletelefon. Men for meg, kunne det i de første samtalene virke slik, da AMK ikke fikk god informasjon. I stedet kom det hetsing og mye skrik, skrål og ikke minst den grove og unødvednige ordbruken.

Noe som slår meg er jo at den aggresive oppførselen til innringeren gjør det vanskelig å få med seg hva som blir sagt. Det gjør jo ikke saken noe bedre for den som sitter ved telefonen og skal forsøke å hjelpe.

I mine øyne gjør ikke AMK noe feil. De forsøker å få nødvednig informasjon. De sender tiil slutt ambulanse, men de velger å be om bistand fra politiet da situasjonen blir så uklar at det er tryggest for de ansatte.

Rasisme? Selvfølgelig er det rasisme!

Ambulansesaken. Denne gangen en ny en. Vi husker alle sammen den andre, den som aldri tok slutt. Vel, nå er det tydeligvis på tide med en ny en.

En sikkert fortvilet og redd familie ringer AMK og ber om hjelp. Alt vel så langt, så bra. Familien ringer for et familiemedlem som er alvorlig syk, muligens allerede død? Men i stedet for å forklare hva som skjer, så hetser man AMK-sentralen og kommer med trusler, drapstrusler og mange ufine bemerkninger. Slikt er ikke særlig lurt. AMK vil selvsagt ikke sende sine folk inn i et hus hvor det kommer drapstrusler, og ber om assistanse fra politiet. Politiet kommer, får litt mer overblikk og kontroll over situasjonen, og ambulansepersonellet kan endelig få lov til å gjøre jobben sin. Dessverre er det da for sent for den syke personen.

Samme dag kom det beskyldinger mot AMK og politiet. Og nå i kveld hørte jeg at det kom beskyldinger om rasisme. Hvorfor det? Er det virkelig rasistisk av AMK å be om assistanse fra politiet når de mottar drapstrusler? Familien sa også at det var AMK/politiet sin feil av damen døde. Ikke kall meg rasist, men jeg mener nå at skylden er familiens. Hadde de ikke komt med drapstrusler ville i alle fall AMK ha kommet på et tidligere tidspunkt, og kanskje hadde det vært tid til å redde kvinnen.

Jeg begynner å bli lei av å høre ikke etniske nordmenn som hyler ut om rasisme i tide og utide. Det jo skremmende å føle at man skal bli kalt rasist fordi man gjøre noe som kan bli oppfattet som galt hos en utlending. Ikke minst fordi man fort risikerer å bli stemplet som en, og det er et stempel som blir vanskelig å fjerne.