Farlig å sitte sammen med andre på bussen?

Det slår aldri feil. Hver gang jeg kjører buss så sitter vi alle sammen en og en. Ingen som sitter sammen, utenom mødre med barn, fedre med barn eller par.

Når setene er opptatt, og man må dele sine to seter med et annet menneske begynner redselen å komme. Man ser ikke på de som kommer på bussen, later som om man ikke hører og er aller helst veldig opptatt med å se ut av vinduet. Man skal for alt i verden ikke sitte sammen med noen man ikke kjenner.

Dersom man er så uheldig at man må sitte sammen med noen så er det å bruke turen på å unngå å komme borti lårene til hverandre, eller andre deler av kroppen for den. Man lener seg så mye man kan mot vinduet eller midtgangen.

Hva kommer egentlig denne frykten fra? Eller hva er det som skjer når vi oppdager at vi må dele sitteplass med et annet menneske?

Jeg tok meg selv i å tenke noe ganske rart her om dagen. Bussen var delvis full, og en ung mann måtte derfor sitte sammen med en eldre kvinne. Etter hvert ble det flere og flere ledige seter, men denne ungen mannen satt fremdeles sammen med denne eldre kvinnen. Hadde jeg vært i samme situasjon ville jeg gjennom hele turen ha håpet at det ville bli et ledig sete, slik at jeg kunne sitte for meg selv. Er det flere enn meg som tenker slik? Eller er det uhøflig å bytte sete?

Reklamer

9 tanker på “Farlig å sitte sammen med andre på bussen?

  1. Man har en «personlig sone» der man føler seg brydd om man må plages med fremmedfolk innefor.
    På bussen er jo (selvsagt) denne grensen bare nødt til å bli krenket hele tiden.

    Trenger man å like å ha fremmedfolk knødd oppi nøttene da?
    Det skulle vel holde lenge at man tolererer det?

  2. Alle har sine grenser.

    Men når man tar bussen er det rart at det er så utenkelig og fælt å skulle være så nære andre mennesker.

  3. Jeg satt i bussen igår, og tenkte noe lignende. En mann satt sammen med en ukjent dame, og så fort et sete ble ledig han kunne sitte alene på flytta han seg.

    Makan til frekkhet! Tenkte jeg.

  4. Tror det er delte meninger om dette! =) Jeg flytter meg av og til, men bare hvis personen ved min side er plagsom. Det betyr hvis de har høy musikk i ørene, pipepustenese eller tygger høyt på tyggis. Eller lukter vondt da, hehe.

    Så… hvis jeg flytter meg, så ta hintet =D Jeg føler egentlig det er litt frekt å flytte seg, fordi jeg liksom sender signal om at sittepartneren min ikke er ok å sitte ved siden av… men det syns jeg jo ikke!

    Uansett, må anbefale herreavdelingen! Veldig bra podcast (og radioprogram da) som tar opp en hel haug slike merkelige situasjoner som dette her. Jeg ler meg skakk hver gang!

  5. Er det et «byfenomen» tro? Før i tiden var det ikke slik «på landet». Det var kanskje fordi de fleste på bussen kjente hverandre.—I Ungarn er folk litt morske og smiler ikke i «utrengsmål»,det er vel ikke så rart ,med det styret som har vært der for ikke så lenge siden.—-Men når et sangkor på sangertur og heisatur stopper igågata, eller i en undergang mitt på natta, eller på trikken og tar en sang eller to, da blir det smil og applaus. Det var morro!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s