Kysse og kline offentlig – OK?

At noen kysser eller kliner er noe man ser stort sett hver dag om man er av de som er ute av huset sitt. Det er jo hyggelig at folk er glad i hverandre, forelsket osv, og at de har lyst til å vise det ved å la leppene og tunger møtes.

 For litt siden var det en skole som laget en regel om at elevene ikke fikk lov til å kysse på skolen. Kan slikt skje andre steder? Og er det nødvendig?

 Men er det OK at menn og kvinner deler hverandres lepper og tunger offentlig? Eller er det litt sånn fyfy? Er det steder man helst ikke skal kysse eller kvinne?

Hva med to kvinner som kysser, er det greit? Eller hva med to menn? Og hva med eldre mennesker? Et par i 70-årene? (Jeg må innrømme at noe av det søteste jeg ser er eldre mennesker som leier hverandre…;)  )

Men altså, er det OK å kysse og kline offentlig?

11 juni 2008. Dagen da diskrimineringen tok slutt!

Så er dagen her. 11. juni 2008. En viktig dato. Dagen da homofile par også får muligheten til å kunne gifte seg. Dagen da lesbiske får de samme rettighetene som heterofile kvinner. Dagen da diskrimineringen på grunn av legning tok slutt.

 Det aller viktigste med denne dagen er at en lov sier at man ikke skal se på ekteskapet mellom mann og kvinne som det beste og det eneste riktige. Nå er det slik at alle ekteskap er like. For vi mennesker er nokså like på enkelte områder, og da må man også behandles likt.

11. juni 1913 fikk kvinner lov til å stemme i dette landet. En viktig dato for veldig mange, ikke minst for de jentene som ble født etter 1913. De ble født, i alle fall i følge lovverket, som likestilte med menn når det gjaldt stemmerett.

11. juni 2008 skjedde det altså igjen. En ny lov som bryter ned skillene mellom "de gode" og "de dårlige". En viktig dato, spesielt for de unge homofile, både de som er her i dag og de som kommer i fremtiden.

Dette er en viktig lov som viser at samfunnet er på riktig vei. Man baner seg vei mot et samfunn der man gir uttrykk for at vi ikke ser på andre som bedre eller dårligere. Vi er likeverdige. Og det er det viktigste. Vi er mennesker, naboer, venner, familie,  ikke motstandere!

 

 

Farlig å sitte sammen med andre på bussen?

Det slår aldri feil. Hver gang jeg kjører buss så sitter vi alle sammen en og en. Ingen som sitter sammen, utenom mødre med barn, fedre med barn eller par.

Når setene er opptatt, og man må dele sine to seter med et annet menneske begynner redselen å komme. Man ser ikke på de som kommer på bussen, later som om man ikke hører og er aller helst veldig opptatt med å se ut av vinduet. Man skal for alt i verden ikke sitte sammen med noen man ikke kjenner.

Dersom man er så uheldig at man må sitte sammen med noen så er det å bruke turen på å unngå å komme borti lårene til hverandre, eller andre deler av kroppen for den. Man lener seg så mye man kan mot vinduet eller midtgangen.

Hva kommer egentlig denne frykten fra? Eller hva er det som skjer når vi oppdager at vi må dele sitteplass med et annet menneske?

Jeg tok meg selv i å tenke noe ganske rart her om dagen. Bussen var delvis full, og en ung mann måtte derfor sitte sammen med en eldre kvinne. Etter hvert ble det flere og flere ledige seter, men denne ungen mannen satt fremdeles sammen med denne eldre kvinnen. Hadde jeg vært i samme situasjon ville jeg gjennom hele turen ha håpet at det ville bli et ledig sete, slik at jeg kunne sitte for meg selv. Er det flere enn meg som tenker slik? Eller er det uhøflig å bytte sete?