Eldreomsorgen – en helvetes omsorg?

Jeg har tidligere trodd at de aller fleste eldre som kom på et sykehjem fikk det bra. For i utgangspunktet ser det slik ut.

La oss se på det sammen: På et sykehjem har man f.eks. et eget rom. På det rommet har man plass til sengen sin, en liten krok hvor man kan ha stoler/bord/sofa, en tv-krok, man kan ha bilder på veggene, skapplass osv. Man har et eget bad, og stort sett det man trenger. I tillegg har man hjelpere. De hjelper til med det som de eldre trenger hjelp med. Om det er å få vasket seg, kle på seg, komme seg opp av sengen. Man får servert mat, minst tre ganger pr. dag. Det er frokost, middag og kvelds.

Men etter å ha vært litt rundt på diverse sykehjem og fått med meg enkelte ting, må jeg si at det virker som om en del av disse eldre ikke har det noe bra.

La meg ta noen eksempler som jeg har opplevd:

La oss begynne med stell og dusjing. Nå vet jeg at de eldre hadde et annet syn på dette med dusjing, enn det ungdommen har. Ungdommen, som meg selv, vil helst dusje hver eneste dag, mens det for eldre kanskje føles nok å dusje to-tre ganger i uken. Men på et sykehjem får man kanskje ikke dusje mer enn 1-2 ganger pr. mnd. Og det er lite, selv for en eldre person. Alle skal ha sitt daglige stell, men det å få en "kattevask" kan da vel ikke erstatte dusjen? Og hvorfor skal det være så vanskelig å få til dusjing litt oftere? Hva med å la de eldre selv få lov til å sette opp en dusjeplan.

Så dette med toalettbesøk. Vi kommer oss på toalettet når vi føler for det. Det må vi, ellers går det ille. Jeg har sett at ansatte på sykehjem nekter å hjelpe beboerne til toalettet. De får beskjed om å vente, eller at de har nettopp vært på toalettet, så de kan da umulig måtte gå dit igjen. Jeg har sett at ansatte har sagt at de trenger ikke å gå på toalettet, siden de har bleier på seg. Da kan de like gjerne tisse i den, mens de sitter og spiser frokost sammen med de andre…

Så dette med maten. Jeg har sett ansatte som har tatt bort maten fra beboere som spiser tregt. Noen spiser tregt fordi de har lammelser i enkelte deler av kroppen (f.eks. slagpasienter), og de trenger naturligvis noe mer tid på måltidene. Jeg har sett ansatte som har nektet å gi beboerne mer mat når de spør om å få en skive til eller en porsjon til med middag.

Dette er bare noen få eksempler av det jeg har sett. Er dette eksempler som gjelder mange plasser på sykehjemmene rundt om i landet? Om så er, så må det gjøres noe! Vi må kunne gi disse beboerne det de trenger, på en god og trygg måte. Vi må kunne være hyggelige med dem, og ikke minst ha tid til å ta en prat med dem, holde dem i hånda og trøste dem når de er lei seg.

For det er ikke alltid slik at de hjelpepleierne og sykepleierne som er på avdelingene har så vanvittig mye å gjøre at de ikke kan gjøre disse tingene. Man kan ikke være så opptatt av den fordømte klokka hele tiden. Om man ikke rekker å stelle alle til frokosten klokka 09.00, så gjør det vel ingenting om noen ikke kommer til forkosten før nærmere halv ti?  For om det er én beboer som føler for å sove litt lenger, så bør da denne beboeren få lov til det, selv om det for de ansatte blir litt endringer i tidsskjemaet.

Og hvor mye tid tar det egentlig å følge en beboer på toalettet? Ikke lang tid, det tar noen minutter, kanskje 10, kanskje 15. Men det er da ingenting.  Har de ansatte tid til å ta seg 10 røykepauser i løpet av en arbeidsdag, så har de også tid til å arbeide!

Dette ble litt lengre enn jeg hadde tenkt, men det jeg vil med dette innlegget er å høre om det er flere som opplever det samme. Er eldreomsorgen slik som dette? Hasteverk og et evig mas etter å følge et tidsskjema? Er eldreomsorgen slik at de eldre ikke skal få lov til å gå på toalettet når de føler for det?

Ekteskapet for de som ELSKER hverandre!

I dette innlegget står det om en gruppe mennesker, som denne uken holder en aksjon mot en ny ekteskapslov. Altså den "Kjønnsnøytrale ekteskapsloven". Denne aksjonen er for å bevare den ekteskapsloven som er pr. nå. En lov som bevisst diskriminerer andre monogame par, som ikke består av mann og kvinne. Mao, de homofile parene.

I stedet for å aksjonere MOT en ny ekteskapslov, bør man heller aksjoner FOR en ny ekteskapslov som er for at to som ELSKER hverandre skal få lov til å gifte seg. Hva er vel bedre enn at to som elsker hverandre velger å leve sammen? Og da ved å bevise dette i en seremoni. En seremoni som allerede har lange tradisjoner bak seg. En seremoni som gir en god følelse. En seremoni som viser at paret elsker hverandre og har valgt hverandre, for evig og alltid.

Nå som skillsmisseraten er så høy som den er, skulle man nesten tro at ekteskaps-tilhengerne ville være glad for at det er mennesker der ute som nærmest slåss for å få lov til å gifte seg. Mennesker som vil bevare denne tradisjonen som ekteskapet er.

 

Har samfunnet noe å tape på å tillate at også de homofile parene kan få lov til å velge å gifte seg? Etter å ha lest en del leserinnlegg den siste tida, ser jeg at det er mange som mener at denne nye kjønnsnøytrale ekteskapsloven vil føre til skader på samfunnet. Og kun det. Ikke noe positivt finner motstanderne mot denne loven, at også flere får mulighet til å gifte seg.

Dersom ekteskapet er en så viktig instutisjon, hva er vel da bedre enn at det er noen tusen til som velger denne samlivsformen? Og har det noe å si for samfunnet om Per og Hans på Smøla gifter seg? Eller om Pernille og Trine fra Ås gifter seg?

Den 11. juni skal den nye ekteskapsloven behandles. Vi får håpe at de folkevalgte tar i bruk fornuften og stemmer for den nye ekteskaploven. Det må bli en slutt på den diskrimineringen som nå pågår!

Så si JA til en ny ekteskaplov!

Si JA til at to som elsker hverandre skal få lov til å gifte seg!

JA til ekteskapet mellom MANN og KVINNE!

I dag starter aksjonsuka "Sammen for ekteskapet". Motstandere av kjønnsnøytral ekteskapslov busses til Oslo. Det er meldt om at det er stor interesse fra kristne sørlendinger og telemarkinger.

Denne aksjonen ledes av Øyvind Benestad, som også får selskap av blant annet Dagfinn Høybråten. Det kommer til å bli stad på Karl Johan, paneldebatt og fakkeltog. Hovedmarkeringen er lørdag 12. april.

Målet med aksjonen er å dele ut 75 000 løpesedler, og aksjonistene håper at dette vil gjøre inntrykk på lovgiverne. Og så pass mye at det ikke blir vedtatt en ny ekteskapslov.

Det morsomme er jo dette: Ja til ekteskapet mellom mann og kvinne. Finnes ikke dette allerede? Og hva er det de klager så over? De har absolutt alle rettigheter, de har "riktig" legning, og "riktig" tro. Hvorfor ikke bare holde seg til det, og slutte med dette tullet sitt!

JA TIL EKTESKAP MELLOM TO SOM ELSKER HVERANDRE!

Det høres vel bedre ut, eller hva?

 

La barna få lære om homofili!

Hva må gjøres for å kunne bryte ned foreldres og andre voksne sine fordommer mot homofili? Den saken er egentlig enkel. Man lar barna få lære om homofili på skolen, og da bør man begynne med det i barneskolen.

Nå er det sikkert noen som hisser seg opp og som mener at barn i barneskolen ikke skal få lære noe som helst om homofili. Men der er jeg altså helt uenig. Bare for å gjøre det helt klart, jeg mener ikke at barn på 9-10 år skal få lære om hvordan homofile har sex. Det er ikke det seksuelle jeg vil at barn på barneskolen skal få vite noe om.

Jeg ønsker at barn i den alderen skal få vite at det er naturlig at f.eks. to menn er kjærester. Det er naturlig at det finnes to menn som leier hverandre på gata, og det er naturlig at to kvinner leier hverandre på gata. Det er naturlig at to kvinner kan være kjærester, like naturlig som at en kvinne og en mann er kjærester.

Hvordan kan man lære barna dette?

Det kan man enkelt gjøre ved å ta opp temaet i de fleste fag, slik man allerede gjør ved heterofili. F.eks. i norskboka, hvor det kan komme historier om homofile par, og ikke bare om de familiene som har far, mor og to barn, eller de historiene som omhandler skillsmisse, eller historier om Fatima og Ali osv. I matematikken kan man lage noen regnestykker hvor det er Hans og Per som skal kjøpe bil, og Trine og Pernille som skal bygge hus. Noen få innslag her og der. Det er ikke nødvendigvis noe mer som skal til.

Hva oppnår man så ved å gjøre dette?

Man forklarer barn på en enkel måte, at homofili er naturlig, at det finnes, og at det ikke er noe ekkelt noe. Det er ikke noe som er så veldig spesielt. Man normaliserer det, og forhåpentligvis så mye, at barn og ungdom ikke lar seg påvirke av fordømmende foreldre og voksne. Man vil oppnå å sende ut signaler til guttene og jentene, som er forelsket i noen av samme kjønn, at det ikke er noe som kun gjelder dem. De er ikke alene. Og de er ikke unormale, ekle, stygge og rare.

På sikt vil man kanskje kunne bryte ned en del av den mobbingen som foregår rundt om i skolegårder. "Homo" er et velkjent og velbrukt skjellsord. Kanskje vil "homo" bli like uinteressant å bruke som skjellsord som "hetero"?

Og man vil på denne måten kanskje kunne få ned de uhyggelige selvmordtallene som er blant unge homofile. Noe som er kjempeviktig!

Enig/uenig?