Selvmord

Kanskje det ikke har vært et tema for deg enda, men kanskje det blir det en gang. For det er ingen hemmelighet at ganske mange mennesker her i Norge opplever selvmord nært på kroppen, enten ved at noen man kjenner tar sitt eget liv, eller at noen man kjenner forsøker å ta sitt eget liv. Det kan være en far, mor, bror, søster, bestefar, tante, nabo, venn eller kollega.

 

Uansett hvordan selvmord rammer en, er det helt klart vanskelig og til tider uforståelig. Hvem kan man snakke med om den smerten man sitter igjen med? Hvem vil forstå hvordan man har det? LEVE er en organisasjon for etterlatte ved selvmord. (Linken dit: http://www.leve.no ). Der kan man få informasjon, råd, hjelp og støtte. Lokallag finnes også.

 

Men hvor skal man henvende seg dersom man kjenner noen som tenker på eller planlegger å ta sitt eget liv? Til fastlegen? Politi? AMK?

Jeg vil tro at de fleste av oss vet hvor man skal henvende oss og noenlunde hva man skal gjøre dersom en person får hjerteinfarkt, setter noe i halsen, brekker et bein eller skader seg slik at det blir en blødning. Jeg vedder hatten min på at ikke like mange vet hva man gjør når en person er suicidal. Hva man skal se etter, faresignaler, hvordan man skal snakke med en person som er suicidal osv. Jeg vet heller ikke alt om dette, men jeg vet noe.

 

Jeg vet at dersom man er sammen med en person som er suicidal, eller kjenner til en person som er suicidal så kan man:

 

         Kontakte vedkommende og snakke med han/henne

         Spørre noen ”kontrollspørsmål”, for å få kartlegge hvor personen er i forhold til planleggingen sin.

         Ta kontakt med fastlege, legevakt eller AMK

         Kontakte politiet

 

Om dette er det ”rette” å gjøre, det vet jeg ikke, men det høres fornuftig ut, gjør det ikke?

 

Det jeg som medmenneske skulle ønske, er at man hadde hatt et like stort fokus på hvordan man kan hjelpe en suicidal person, som det man har i forhold til for eksempel hjerteinfarkt/hjertestans og liknende. Hvorfor får man ikke mer informasjon om dette? Skyldes det at selvmord er så tabubelagt?

 

Hvorfor har man reklame om trafikksikkerhet og ikke om selvmord? Hvorfor er det ingen synlige forebyggende tiltak mot selvmord?

Det eneste jeg har sett er en reklamefilm for organisasjonen LEVE, men den er for de som er etterlatte. (Det er en viktig organisasjon, ikke misforstå). Hvorfor har man ikke informasjon/reklame om hvor man søker hjelp dersom man selv er suicidal, dersom man selv kjenner noen som er suicidale?

 

For å skyte inn med noe annet. I Rogaland har de opprettet noe som heter Tips (Tidlig oppdagelse og behandling av psykoser). http://www.tips-info.com/  Der kan man henvende seg dersom man tror at noen man kjenner har en psykose eller en psykisk lidelse. De har reklame om tjenesten sin, hvor de har gitt noen stikkord for hvordan en person med psykose oppfører seg.

”Tips-modellen” hadde sikkert fungert like godt med selvmord som tema. Kunne en slik tjeneste ha redusert antall selvmord og selvmordsforsøk?

Nyttige linker:

 

http://www.med.uio.no/ipsy/ssff/utdanning/suicidalvurderingsprogram.html

 

http://www.selvmordsforebygging.no/

 

http://www.klara-klok.no

 

http://www.sidetmedord.no

 

http://www.mentalhelse.no

 

http://www.psykiskhelse.no

 

http://www.psykisk.no

 

 

 

(Infor om selvmord  http://www.vgb.no/24044/perma/263952 )

12 tanker på “Selvmord

  1. Bra forslag. Jeg vet ikke helt hva som er best å gjøre for noen som har selvmordstanker så litt info om det hadde sikkert vært bra.

  2. Viktig tema… og jeg er en av dem som kjemper for åpenhet rundt selvmord. Du finner noen innlegg på bloggen min om nettopp dette.

    Men over til det du sier om hva en skal gjøre i forbindelse med en suicidal person: Spør! Spør om h*n har tenkt å ta sitt eget liv. Spør h*n ut om selvmordsplanene. Hvordan? Når? Har h*n konkrete svar på dette, så er faren overhengende, og en må ta kontakt med nettverket rundt den suicidale og/eller fagfolk. Av fagfolk kan det være nærliggende å ta kontakt med fastlegen eller en psykiatrisk sykepleier, eventuelt psykiatrisk avdeling.

    Men det aller viktigste er å være et medmenneske.

    Når det gjelder LEVE, så nevner du at det finnes lokallag. For tiden er det vel et eneste etablert lokallag, men det er flere fylkeslag som jobber med å etablere lokallag.

    Selvmord er tabubelagt. Selv om du og jeg ønsker åpenhet, så er det enda en lang vei å gå.

    I 2005 døde 535 mennesker i selvmord. Det er et skremmende høyt tall, og jeg skulle ønske selvmordsstatistikken ikke eksisterte i utgangspunktet. Til å være et så stort samfunnsproblem som det faktisk er, så setter media og politiske instanser overraskende lite fokus på saken.

  3. Det jeg som medmenneske savner er tydelig informasjon. Informasjon på lik linje som man får om hjertestans o.l.
    Hvorfor er det «ingen» som jobber mer aktivt med å gi oss denne informasjonen, når selvmord er mer vanlig en dødsfall innenfor trafikkulykker. Når selvmord rammer så mange mennesker hvert eneste år.

    Kan man legge all skylden på at det er tabu?

  4. Man kan ikke legge skylden på at det er tabu. Det er ansvarsfraskrivelse. Men dette har vært et minelagt felt i mange år, både for pressefolk og fagfolk. Heldigvis er det nå mye mer fokus på saken enn tidligere.

    Dessverre er det en holdning ute og går om at all omtale av selvmord gir en viss smittefare. Men hvordan kan vi da som medmennesker fange opp selvmordsfaren?så jeg ser poenget ditt… og jeg kan skrive et lite innlegg om blant annet hvilke tegn en skal se etter.

    Rundt om i Norge arrangeres noe som heter Vivat-kurs. Dette er et undervisningsprogram i førstehjelp ved selvmordsfare. Kurset anbefales på det sterkeste. Informasjon om kurset finner en på http://www.unn.no/vivat.

  5. Jeg velger å tro at det er mest den omtalen som omhandler et bestemt selvmord som fører til smittefare, f.eks. at man sier noe om metode rundt et selvmord. Men å fortelle generelt om hva som gjør at noen velger å gjøre dette, tegn man skal se etter og steder å søke hjelp, kan da umulig føre til en smitteffekt, i alle fall ikke på lik linje som å omtale et selvmord.

    Jeg synes det er rart at fokuset ikke er like stort på forebyggende tiltak innenfor dette emnet som det er ved trafikkulykker…

  6. Har mistet bror min. Han tok liv av seg for snart 5 mnd siden. Savner han masse.
    Selvmord er fryktelig, det er fryktelig å mista folk på den måten.
    Informasjon om dette er sikkert bra å ha.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s